ARBEIDSFORHOLD I SYKEHUS plasser. Vi vet at mange av legenes arbeidsplasser stort sett står tomme største delen av dagen og at det er mulig at flere kan dele på arbeidsplassene. I nytt østfoldsykehus er arbeidsplasser differensiert etter behov. Det er derfor både cellekontorer og to mannskontorer til områder med maks 8-10 personer. Fra rapporten; Forprosjekt nytt østfoldsykehus 15.11.2010 : «Som hovedkonsept for kontorområder i nytt østfoldsykehus er det valgt åpne miljøer. I konseptet inngår det arbeidsplasser, stillerom og fellesfunksjoner som ivaretar tverrfaglig arbeidsfunksjonalitet» Konseptuelle føringer for arbeidsområdene for legene var at overleger i størst mulig grad skal ha «faste» plasser, LIS leger deler arbeidsplass i samme arbeidsområde,- to LIS leger deler en plass. Alle leger får egne låsbare skap i sitt arbeidsområde. Ved fravær (fri, avspasering, kurs etc.) skal andre kollegaer kunne bruke plassen. I nærhet til legenes arbeidsområder er det møterom, stillerom og kopirom. En av forutsetningen for valg av denne løsningen er at det er tilstrekkelig med arbeidsplasser ute i klinikken, dvs på sengeområdene, på poliklinikkene, operasjonsstuene og i akuttmottakene og på pasientrommene som er enerom. Både ibruktakelse av kjent teknologi (bærbar PC ,nettbrett, smarttelefon) samt andre arbeidsprosesser som å skrive notater selv, skrive eller diktere på pasientens rom gjør at en må tenke nytt på hvor de forskjellige arbeidsprosessene til legene gjøres. Vi gjennom- gikk alle skrevne notater og epikriser i september 2015 og registrerte at 65 % av notatene og 28 % av epikrisene ble skrevet selv utenom skrivetjenesten og at dette var en øking på henholdsvis 7% og 13 % fra året før. Videre er det etablert mange drop in PC plasser på fagbiblioteket der en en kan sitte uforstyrret ved en arbeidsstasjon og en kan få hjelp til for eksempel artikkelsøk. Teamarbeid rundt pasientbehandling og pasientens medvirkning og samtykke kombinert med bruk av mobil teknologi gjør at behovet for å trekke seg tilbake for diktering blir endret. Det skal selvsagt være mulighet for dette der det er nødvendig, men mye pasientrettet arbeid kan gjøres i de områdene pasientene er. Møterommene som er av forskjellige størrelser er plassert forskjellige steder i bygget, men i hovedsak nær legenes arbeidsområder. De fleste møterom har også arbeidsstasjoner slik at de kan brukes til arbeidsplasser når de ikke benyttes til møter. Det er alltid slik at ikke alt en planlegger i tidlige faser er den beste løsningen når sykehuset kommer i drift. Dette kan være på grunn av at nye arbeidsprosesser og ny teknologi er ukjent i starten, samt at planleggingen rett og slett ikke har vært god ok. Det er derfor viktig at legene er med i de fasene disse avgjørelsene tas og at en har klar forståelse for at det tar tid før alt fungerer som det skal, både det å bli kjent med nye rutiner, ny teknologi, nytt bygg og nye arbeidsprosesser. Det må allikevel være gode rutiner for hvordan ønske om endringer skal handteres og eventuelt iverksettes. I alle sykehusbyggprosjekter er det tett oppfølging av økonomi og ikke sjeldent blir det i løpet av prosessen nødvendig med kutt for å holde seg innenfor tildelt ramme. Slik var det også for nytt østfoldsykehus. Da må en på nytt ta noen valg på hvilke områder som kan reduseres. Mye kan gå på byggetekniske arealer og kvaliteter samt som en på nytt må se på sambruk av areal. Et hovedprinsipp for nytt østfoldsykehus var at en reduksjon i kostnader ikke skulle gå utover pasient- arealer. På den måten blir konseptuelle valg som «pasienten i fokus» og at «pasients behov skal være førende» en realitet. • Målet er nå én time per pasient. Samtidig er de fysiske arbeidsforholdene forverret. Vaktteamene holder til i «glassbur» på 7,2 kvm med dårlig ventilasjon hvor det står 4 PCer. Arbeidsmiljøloven angir 6 kvm per arbeidsplass. Begrunnelsen for at rommene kunne bygges så små hos oss er at de ikke er arbeidsplasser, da arbeidsplassen er inne hos pasienten. Rommene skal benyttes til sporadiske telefonsamtaler eller kjappe søk i pasientjournaler. Det er lagt opp til at diktering i hovedsak skal foregå inne hos pasienten. I praksis er det behov for kontinuerlig og gjentagende drøfting med kolleger gjennom hele vakten, gjennomlesning av journalen til pasienter på vei inn til akuttmottaket, diskusjon av røntgenbilder, kontroll av blodprøver, samt utallige telefonhenvendelser fra både innleggende leger og sykepleiere på post. Nesten alle disse oppgavene berører ikke pasienten som legen til en hver tid er inne hos, og må derfor utføres i et arbeidsrom. De dedikerte glassburene er det vi har tilgjengelig, og fungerer de facto som arbeidsrom. I etterkant av innflytting kom det inn et stort antall klager fra ansatte i akuttmottaket og i begynnelsen ble vi møtt med at vi ikke jobbet etter «sykehuskonseptet». Etter videre protester opplevde vi at holdningen endret seg noe og saken ble blant annet tatt opp i sykehusets arbeidsmiljøutvalg. Prosessen med å forbedre forholdene er nå i gang og enkelte rom skal omdisponeres til arbeidsstasjoner for vaktgående leger. De ansatte håper omstruktureringene vil bedre noe på arbeidsforholdene i akuttmottaket, men hovedproblemet med manglende arealer i sykehus og akuttmottak består. Det finnes mange andre eksempler på manglende areal. Blant annet ingen arbeidsplasser avsatt til turnuslegene, få polikliniske konsultasjonsrom og ingen plass til kjøleskap for oppbevaring av ansattes mat. Med stadige ønsker om en mer effektiv drift av sykehus må ansattes arbeidsforhold være forenelige med gode arbeidsprosesser. Å innføre nye konsepter for drift grunnet for trange rammer som gjør at yrkesutøvelsen møter logistiske hindringer kan ikke være veien å gå. • OVERLEGEN 1-2016 25
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy