Overlegen nr. 1 - 2016

OVERLEGEN 1-2016 26 ARBEIDSFORHOLD I SYKEHUS Er overlegers arbeidsinnhold og -miljø forskjellig fra andre ansattes? Lite kontroll over beslutninger, lite kontroll over arbeidstid og rollekonflikter er faktorer som øker risiko for helseplager og sykdom. Dette er faktorer som kan være viktige for mange sykehusleger. Sykehuslegers prestasjoner avhenger i høy grad av intern motivasjon. God forståelse av pasienten og god kommunikasjon om behandling krever at leger engasjerer seg i pasientene, at demotivasjon ikke resulterer i kynisme. Spesialisthelsetjenesten er helt avhengig av at enkeltpersoner bygger kompetanse kontinuerlig og følger med på den internasjonale «behandlingsfronten». Ofte er det engasjerte ildsjeler som implementerer en ny metode mer eller mindre på egenhånd. Mange metoder krever langvarig læring og systematisering av hva som er vellykket og hva som ikke virker. Mange leger må lese faglitteratur på fritiden. Oppgavevariasjon har meget stor betydning for motivasjon. Men ved flere sykehusavdelinger er det ingen rotasjon mellom sengeposter og poliklinikk eller mellom ulike enheter. Spesialisthelsetjenesten forventes å ha topp faglig kompetanse. Arbeidsgiver stiller altså krav til overlegene om kontinuerlig læring. Den reelle mulighet for faglig oppdatering er mange steder ikke definert eller avklart av ledelsen. Overlegepermisjon hvert femte år er kanskje bra, men medisinske nyheter skjer ikke hvert femte år. Konsekvenser kan være rolleusikkerhet og rollekonflikter. Man får inntrykk av at ledere har begrenset innsikt i hva som bidrar til indre motivasjon. Strukturer eller mennesker og human kapital På 1970- og 80-tallet ble managementfaget opptatt av strukturer. Fusjoner, oppdeling eller flytting av enheter skulle forbedre produktivitet og effektivitet – gi merverdi. Henry Mintzberg ble guru med beskrivelsen av ulike typer organisasjonsstrukturer (The structuring of organizations, 1979). Offentlig sektor ble «modernisert» under 1980-tallet med New public management» som innebærer markedsorienterte styringsmetoder. Internfakturering og stykkpris-systemer skulle avdekke reelle omkostninger og føre til effektiv ressursbruk, - basert på ideen om at organisasjoner optimaliserer innsats etter økonomiske konsekvenser på samme måte som man antok at individer gjør det. Sykehusene drives med internfakturering, innsatsstyrt finansiering (DRG) og outsourcing. Prinsipper om målstyring inspirert av teorier om «balansert målstyring» («balanced scorecard»; forkortes for all del ikke «BS») er blitt dominerende: i tillegg til det finansielle perspektivet skal man måle prosess-, lærings- og kundeperspektivene. Ferlie og medarbeidere (1996) beskrev «New public Av Stein Knardahl, prof, dr med, avd dir for Avd for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt ›› Sykehuslegers arbeidsinnhold Det er et veldig fokus på ledelse og administrasjon, og målstyring fører til mye merarbeid som legene opplever som misbruk av deres tid. Vet dagens sykehusledere nok om hva som er viktig for overlegene i deres arbeid med pasienten?

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy