OVERLEGEN 1-2016 29 ARBEIDSFORHOLD I SYKEHUS langt fra så eksklusivt som det var i 1880. Trass i teknologiske fremskritt og økte behandlingsmuligheter er kvaliteten på helsetjenestene varierende. Helsevesenets «kunder» er blitt mer kresne, med økte forventninger og krav. Man kan lese i avisen om leger som begår kriminelle handlinger, foretar kirurgiske inngrep i beruset tilstand, eller som mister sin autorisasjon pga rusmisbruk eller seksuell omgang med pasienter. Legene er ikke bare blitt flere, men er også blitt likere folk flest. I et samfunn med et økende utdanningsnivå og lettere tilgang til medisinsk informasjon er legens ord ikke lenger å betrakte som en lov. Maktbalansen mellom lege og pasient har endret seg. Medisinen har gjennomgått en omfattende spesialisering, og en rekke nye grupper helsepersonell med høyskole- eller universitetsutdannelse har meldt sin ankomst i helsevesenet. Diagnostikk og behandling skjer i dag innenfor rammen av større systemer hvor en rekke aktører samarbeider, og hvor andre forhold enn den enkelte leges dyktighet alene har betydning for kvaliteten på tjenestene. Jo mer spesialisert og fragmentert faget blir, jo mer komplekse organisasjonene blir, jo større andel av samfunnets samlede ressurser som forbrukes, jo større behov for og ønske om ledelse og styring. Medisinens formidable utvikling og faglige suksess er en av de viktigste årsakene til svekkelsen av profesjonen. Politikerne ser i dag helsevesenet, inkludert legene, som et verktøy for å virkeliggjøre helse- og velferdspolitiske ambisjoner. Viljen til politisk styring av helsevesenet er økende, og er del betinget av størrelsen på helsebudsjettet. New public management Med «new public management» menes gjerne de styrings- og ledelsesideene som ble utviklet i Storbritannia i 1980- årene. Tenkningen var et svar på en ineffektiv offentlig sektor som i liten grad var orientert mot innbyggernes behov, var preget av ventelister og køer, leverte tjenester av ujevn kvalitet og hvor det rådet manglende budsjettdisiplin- og kontroll. I et forsøk på å redde de offentlige velferdstjenestene grep politikerne til virkemidler fra det private næringslivet. Man etablerte indre markeder, konkurranse, standarder, mål- og resultatstyring, innførte en generell og enhetlig ledelse og stilte strenge krav til kontroll med økonomien. Begrepet pasient ble erstattet med «bruker» eller «kunde», sykehus ble til «foretak» eller «leverandør», og på et høyt nivå ble det snakket om «produksjon» snarere enn omsorg og medisinsk behandling. De nye prinsippene for ledelse og styring er blitt gjenstand for kritikk. «Nyordene» virker fremmedgjørende på mange. Styringen innebærer krav om rapportering som beslaglegger opp- merksomhet og ressurser fra kjernevirksomheten. Ideen var opprinnelig at det skulle være stor grad av frihet ute i tjenestene, men mange opplever at myndigheter og ledere på et overordnet nivå i for stor grad har falt for fristelsen til å detaljstyre tjenestene. Incentiver virker og «leverandører» har innrettet seg etter det som måles og lønner seg økonomisk, noe som har skapt uønskede dreiningseffekter med kliniske konsekvenser. Noen vil hevde at den nye styringsfilosofien gjenspeiler en grunnleggende mistillit til profesjons- utøverne. Det er nok riktig å si at myndighetenes tillit til profesjonsutøverne i dag er betinget, men det er samtidig viktig for leger å erkjenne at ideer og styringsfilosofier ikke oppstår i et vakuum – innføringen av ideer fra «new public management» i helsevesenet var et svar på komplekse utfordringer fagstyret ikke maktet å håndtere på en god nok måte. Engasjementet Mellom 1924 og 1933 ble det gjennomført produktivitetsstudier ved Hawthorne Works of the Western Electric Company i Illinois, USA. Forskningen viste at alle typer endring i arbeidsmiljøet syntes å gi økt produktivitet. Til slutt forstod Elton Mayo at det avgjørende ikke var de fysiske endringene i seg selv, men det faktum at arbeiderne ble observert og at noen interesserte seg for deres hverdag. Mayo, som siden ble professor ved Harvard Business School, regnes som grunnleggeren av «Human Relations»-skolen innen ledelse. Denne tradisjonen representerte et markant brudd en ledelsesfilosofien preget av ideer om instruksjon og kontroll som ingeniøren Frederick Taylor hadde presentert i «The Principles of Scientific Management» noen tiår
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy