OVERLEGEN 1-2016 35 ARBEIDSFORHOLD I SYKEHUS duksjonen i alle ledd av virksomheten eller definert flaskehalsene i tide. I kommunikasjonen mellom LVMS og interne og eksterne datasystemer har det dukket opp store og små problemer som har vært både vanskelig og tidkrevende å løse. Mye tid brukes på å fordele løsningsansvar mellom partene. Mye tid går med til møtevirksomhet for å løse det vi ser som åpenbare og enkle problemer. Patologi har en lang liste over forhold som må utbedres dersom vi skal kunne jobbe effektivt. Våre avviksmeldinger «oversettes» og fortolkes i ledd etter ledd av personell som ikke har detaljkunnskap i vårt fagområde. Leverandøren har så langt ikke kunnet innfri særlig mye av dette, angivelig er kapasiteten for liten. Vi mener derfor at betydelige utbedringer må gjennomføres i samarbeid med fagmiljøet før LVMS kan innføres på flere sykehus i Helse Sør-Øst. Vår påstand er at IT systemer ikke må skiftes ut før vi får noe som er mere brukervennlig og effektivt enn det vi har. Denne prosessen har vært drevet av en visjon om at alt blir bedre hvis flere ulike fagmiljøer får et felles data system. Hva fagmiljøene selv mener er ikke vektlagt. Vi trenger et brukervennlig system slik at leger, bioingeniører og merkantilt personell får gjort jobben sin mere effektivt. Vi trenger et egnet statistikkprogram som gjør at vi kan overvåke produksjonen på alle nivåer i virksomheten og oppdage flaskehalsene i tide. Samtlige patologiavdelinger i Norge sliter med å innfri kravene som stilles fra våre rekvirenter. Siste tiår har prøvemengden økt i takt med stigende insidens av kreftsykdommer fordi levealderen øker. Flere overlever sin kreftsykdom og nye screeningmetoder innføres. Nye diagnostiske metoder må valideres, vi har fått nye persontilpassete behandlingsmetoder og økt krav til bruk av spesialanalyser. Alt dette bidrar til økt behov for patologi- tjenester. Bioingeniører og patologer jobber stadig mere med hver enkelt prøve for å komme i mål med en diagnose før behandling kan iverksettes. Vi har fått pakkeforløp for kreft, krav til kortere svartider og flere og hyppigere tverrfaglige møter. Dette er bra, men konsekvensen har blitt lengre svartider på uprioritert diagnostikk fordi patologi- laboratoriene ikke har fått tilført ekstra ressurser. Flere måneders svartid på uprioriterte prøver er uakseptabelt - her ligger det også mange kreftdiagnoser. Patologiavdelingene trenger ikke bare flere ansatte, men også effektiviseringstiltak, mere automatisering og jobbglidning for å imøtekomme utfordringene fremover. I denne situasjonen er et ineffektivt datasystemdet siste vi trenger. Erfaringene fra Sykehuset Østfold viser hvor viktig det er å ta med fagmiljøet i planleggingsfasen når nye datasystem skal innføres i sykehus. Vi opplever i altfor stor grad at risikoanalyser ikke utføres i forkant, at fagmiljøet ikke blir tatt tilstrekkelig med i prosessene og at ledere uten fagkompetanse tar beslutninger uten forankring i fagmiljøet. Patologi er en flaskehals i kreft- utredning og behandling – vi har ikke råd til å implementere nye datasystem som svekker effektiviteten vår. • «Oppstarten av systemet var katastrofal for patologi. Det var store problemer med å få registrert inn prøvene og alle bruke e fikk en mengde feilmeldinger, ble kastet ut av systemet eller mistet data» Foto: privat «Flere måneders svartid på uprioriterte prøver er uakseptabelt - her ligger det også mange kreftdiagnoser»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy