OVERLEGEN 1-2016 47 kronor till Socialstyrelsen år 2016, och 42 miljoner per år från 2017, för att stärka arbetet med att validera hälso- och sjukvårdspersonal från länder utanför EU/EES. Dessutom föreslår vi en kraftig utökning av kompletterande utbildning med 340 miljoner till år 2019 så att de som behöver komplettera exempelvis sin läkar- eller sjuksköterskeutbildning ska kunna göra det. Det pågår även ett arbete mellan parterna inom ramen för satsningen på snabbspår för nyanlända, som syftar till att ytterligare snabba på etableringen. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell svarer slik på spørsmål om det er foreslått noen styrkning av SAK for å håndtere den mulige økte antallet helsepersonell blant flyktninger og asylsøkere: «Hei, SAK er i ferd med å integresres i Helsedirektoratet, og fra nyttår eksisterer ikke SAK lenger. Det er derfor ikke bevilget budsjettmidler til SAK i 2016.» Ved spørsmål til UDI om de har oversikt over yrkesbakgrunn til flyktninger og asylsøkere svarer de: «Vi har dessverre ikke tall på det du ber om. Informasjon om utdanning og yrke er noe som ligger manuelt inne i den enkelte asylsak, men som ikke registreres på en måte som gjør at vi kan trekke ut statistikk på det. Årsaken til det er at utdanning og yrke ikke har noe å si for utfallet av vår saksbehandling. Vi ser på beskyttelsesbehovet. Du kan imidlertid kontakte SSB som har tall på utdanningsnivå på flyktninger som er bosatt ( jeg tror de siste tallene er fra de som ble bosatt i 2014). Asylsøkere som har fått opphold og som har fått tildelt bosettingskommune blir intervjuet i mottaket (det såkalte bosettingsintervjuet). Først i det intervjuet registreres utdanningsnivå av mottaket. Vi leverer disse opplysningene om utdanningsnivå til SSB en gang i året. Ved spørsmål til SSB svarer de først: «Det er UDI som lager løpende statistikk om flyktninger og asylsøkere. Spørsmål om utdanningsbakgrunn må rettes til dem. » Senere utfyller de svaret slik: «SSB har dessverre ikke opplysninger om hvor stor andel av flyktningene som nå kommer som har utdanning i helsefag. SSBs utdanningsregister oppdateres årlig med opplysninger fra helsepersonellregisteret. Vi får da opplysninger om hvem som har fått autorisasjon til å utøve ulike yrker og dermed opplysning om at de har en utdanning innenfor helsefag. Det vil ta tid fra en person kommer til Norge, får opphold, søker om autorisasjon og etter hvert blir registrert i dette registeret. Registrering av utdanningsopplysninger gjøres også av UDI og Imdi, men også her vil det ta tid før SSB mottar informasjon, og det gjelder da kun for de som blir bosatt. Hittil har denne registreringen vært ufullstendig, men det gjøres nå en stor jobb for å forbedre denne. Forespørsel til Helsedirektoratet, som jo nå har overtatt SAK sier at det foreløpig har kommet få søknader fra helsepersonell fra Syria, og at det derfor ikke har vært grunnlag for å be om ekstrabevilgning: «Vi har spesiell oppmerksomhet rettet mot helsepersonell som kommer fra Syria, og har tatt temaet opp i vår kontakt med HOD. Vi prioriterer søknader fra dette personellet, men foreløpig har det kommet veldig få søknader. Vi er også innstilt til å følge opp med utredning av behov for kompletter- ende utdanningstiltak, men foreløpig har vil altså få henvendelser å bygge på. Vi har oppfordret HOD til å løfte disse problemstillingene i sin kontakt med utdannings- og integreringsmynd- igheter, så kan vi arbeide videre med å finne løsninger. Foreløpig har det ikke vært grunnlag for å søke ekstra-bevilgninger fra vår side, og vi har allerede et prosjekt som går på godkjenning av personell med utdanning utenfor EØS (ny forskrift som trer i kraft i 2016). Vi følger med på utviklingen og er klar til å ta fatt på arbeidet når behovene melder seg. Men i første omgang er det nok integreringsmyndighetene som må hjelpe flyktningene i gang med søknadsprosesser osv etter hvert som de får innvilget arbeidstillatelse, og at det er der evt. ekstrabevilgninger bør settes inn i første omgang. Helsepolitisk talsmann for AP Torgeir Micaelsen opplyser om at dette ble omtalt i integreringforliket i Stortinget på følgende måte: «Legge til rette for at helsepersonell blant beboerne på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelpere», samt «Gjennomgå eksisterende ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning med sikte på forenkling og raskere godkjenning.» Det virker ikke som om disse intensjonene har nådd ut til de ytre ledd i forvaltningen. • http://www.tv2.no/2015/12/17/nyheter/asylpolitikk/asylmottak/asylsokere/7807786 http://www.dagensmedicin.se/artiklar/2015/11/05/nu-tar-vi-ett-samlat-grepp-om-kompetensforsorjningen/ http://arbeiderpartiet.no/file/download/8541/129220/file/Et%20felles%20l%c3%b8ft%20for%20god%20integrering.pdf https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-norge?tabell=243293
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy