JUS FOR LEGER : Arbeidstagersiden har ikke vært representert i utvalget. Forslaget gir arbeidsgiverene større styringsrett, med mer gjennomsnittsberegning og forkortet hviletid OVERLEGEN 1-2016 62 Regler om arbeidstid er stadig gjenstand for debatt i norsk arbeidsliv. Ofte er debatten svært polarisert. Arbeidstakerne ønsker avtaler, arbeidsgiverne ønsker styring. Det er mulig dette lå bak beslutningen om at Arbeidstidsutvalget ikke skulle være partssammensatt, det vil si med representanter for arbeidertaker- og arbeidsgiversiden. Isteden valgte Regjeringen å oppnevne en slags ekspertgruppe, men i tillegg en partssammensatt referansegruppe. Det er avgitt to utredninger til Utvalget. Den ene gjelder petroleumssektoren. Den andre gjelder brudd på arbeidstidsbestemmelser. Særlig den siste er interessant for leger og andre ansatte i helsesektoren. NOUen ble avlevert 6. januar 2016, og er nå sendt på høring. En overordnet vurdering er at de foreslåtte reglene vil gi arbeidsgiver økt styringsrett. Som en helt overordnet merknad, kan det sies at de reglene som foreslås vil gi arbeidsgiver økt styringsrett. Men flere av de viktigste forslagene er avgitt med dissens. NOUen er vel verdt å lese for de som er interessert i norsk arbeidsliv. Utredningen redegjør for dagens regelverk; både norske regler og EU/EØS-regler samt folkerettslige forpliktelser. Videre redegjøres det for historikk, hvilke hensyn som må balanseres (helse, sikkerhet, produktivitet, effektivitet osv), utviklingstrekk, organisasjonens betydning, forskning på området mv. Det slås fast et vernehensyn fremdeles skal stå sentralt ved utformingen av reglene. Spesielt interessant er det at det redegjøres særskilt for arbeidstidsbestemmelser knyttet til skift/turnus i helse- og omsorgssektoren. Årsaken er at man har fått stilt detaljerte opplysninger til disposisjon fra virksomhetene, slik det kunne gjøres en inngående analyse. Og i NOUen sies det at det foreligger 3 brudd per 100 vakter, 75 prosent av alle ansatte i helseforetakene har 0-2 mulige brudd per år. Hovedårsaken er muligens at arbeidstakerne må jobbe lengre enn planlagt. Og det vekker nysgjerrighet på analysen når det skrives at «(d)et er først og fremst ambulansesjåfører og leger en finner ansatte med mange mulige brudd». Det vil føre for langt å redegjøre for forslagene i detalj, men jeg skal forsøke å gi en overordnet oversikt over noe av det som foreslås. Noen arbeidstakere vil fremdeles i stor utstrekning være unntatt arbeidstidsbestemmelser. For det første foreslås det at dagens ordning med ledende stilling videreføres som i dag. For det andre foreslås det at også dagens regulering av særlig uavhengig stilling opprettholdes, dog med en presisering. Arbeidstaker må her ha en overordnet og ansvarsfull stilling med selvstendig beslutningsmyndighet. Stillingen må også innebære at arbeids- taker i all hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres og i all hovedsak bestemmer omfang på arbeidet, enten direkte eller ved å delegere. Det nye er at det i tillegg skal nedfelles i arbeidsavtalen at man er unntatt fra arbeidstidsreglene. For det tredje foreslås utvalget en helt ny kategori arbeidstakere, som de kaller «delvis uavhengig». Poenget her er at kravene til selvstendighet, og momentene nevnt ovenfor, ikke vil være så strenge som for ansatte som faller innenfor kategorien «særlig uavhengig». Men også for denne kategorien skal arbeidstakeren ha reell innflytelse på arbeidet. Hvis vilkårene er oppfylt, kan man ved denne stillingskategorien avtale seg bort fra sentrale deler av arbeidstidsbestemmelsene. Men det legges opp til noen ytre grenser, slik som for eksempel maksimalt 48 t/u gjennomsnittlig arbeidstid inkludert overtid over 16 uker. Her inviterer utvalget eksplisitt til at det lages klare retningslinjer for bruk av bestemmelsen. Nye foreslåtte regler om arbeidstid vil øke arbeidsgivers styringsrett Av Frode Solberg, ass. direktør og sjefadvokat, Jus og arbeidsliv ›› Foto: Thomas Barstad Eckhoff
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy