OVERLEGEN 1-2016 68 Kvalitet er en viktig ledestjerne for tilnærmet alle leger i yrkesutøvelsen, men så langt har det vist seg vanskelig å finne frem til gode kvalitetsparametere innen de fleste fag. Jeg har tidligere pekt på at dersom Legeforeningens høringssvar skal bli gode og representative for foreningen, bør flest mulig av underforeningene bidra i den interne høringsrunden. Samtidig er det slik at styrene for eksempel i de fagmedisinske foreninger bare vil ha kapasitet til å sette seg inn i et mindre utvalg av høringsinvitasjonene ettersom arbeidet for eget fag, fagutvikling og forskning i all hovedsak må gjøres på fritiden. Enkelte høringer, som høringene om spesialistutdanning og spesialitetsstruktur, oppfattes som klart relevante, mens andre, som for eksempel Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten som hadde intern høringsfrist 4. januar, synes å være av overordnet helsepolitisk karakter og lite relevant for faget. Det krever litt ekstra overskudd å ikke avfeie denne type høringer ut fra overskriften alene, men sette seg inn i hvilke problemstillinger som egentlig reises. Når høringsdokumentet i tillegg er skrevet på et ganske så byråkratisk og politikerteknisk språk, fjernt fra det språket vi bruker i klinikken, bidrar det ikke akkurat til å invitere til høringsuttalelser. Men nevnte høring om Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten dreier seg etter hva jeg kan forstå om måling av faglig kvalitet, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Begrunnelsen for forslaget om ny forskrift er at dagens forskrift om internkontroll ikke etterleves godt nok. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker også å innføre en ordning med kvalitetssertifisering av sykehus og presenterer ulike modeller for sertifiseringsordningen og hvem som kan tenkes å sertifisere. Departementet mener at forskriften bør være et sentralt normativt dokument ved sertifisering sammen med eventuelle andre kravdokumenter. En forskrift som tydeliggjør at faglig kvalitet og kvalitetsforbedring er et ledelsesansvar og som kan bidra til at dette er parametere som både den enkelte leder og helseforetakene vil bli målt på, er selvsagt velkommen. I dag synes budsjettkontroll, produktivitet og ventelistetall å være nokså enerådende som styringsparametere i helsevesenet. Utfordringene ved forslaget til forskrift er først og fremst at vi risikerer å måles på en rekke kvasi- parametere som vi som fagpersoner ikke mener gjenspeiler reell faglig kvalitet og kvalitetsforbedring. I forslaget til forskrift hevdes det at metoder for kvalitetsforbedring langt på vei er de samme som de som ligger til grunn for systematisk arbeid med internkontroll og at en plikt til systematisk arbeid for kvalitetsforbedring derfor ikke vil stille vesentlige nye krav til virksomhetene. Men internkontroll er ikke det samme som forbedringsarbeid. Internkontroll er i all hovedsak en statistisk bearbeiding av virksomhetens drift og kan være bredt anlagt. Systematisk forbedringsarbeid har et læringsaspekt ved seg og forutsetter hypoteser, intervensjoner og evaluering av relevante, nøye utvalgte indikatorer. Kvalitetsforbedring vil nødven- Av leder i FaMe Cecilie Risøe ›› De 45 fagmedisinske foreningene utgjør en av Legeforeningens 3 akser, (lokalforeningene og yrkesforeningene er de 2 andre aksene) og de er representert i Landsstyret med 20 representanter. Denne gruppen kalles FaMe-gruppen. Leder av FaMe-gruppen og en fagmedisinsk forening skriver innlegg i hvert nummer. FaMe Et forslag til forskrift og behovet for kvalitetsparametere
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy