OVERLEGEN 1-2017 26 ›› Legeforeningen har støttet seg på analyser av disse dataene som er gjort av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, Terje L. Berstad og Hallvard Bakke (2 og 3). SSB kom med en fagartikkel i desember 2012 (4) som gav et mer nyansert bilde av dette enn hva SSB ellers har gjort, både tidligere og senere. Legeforeningen har påpekt at: 1) Norge har hatt den laveste veksten av samtlige OECD-land fra 1999 til 2009 i helseutgifter, regnet i fast valuta per innbygger 2) Tallene har vært justert for generelle forskjeller i kostnadsnivå mellom landene (OECDs kjøpekraftspariteter, PPP), men ikke slik at dette har fanget opp de reelle forskjellene i kostnadsnivået for helsetjenester mellom landene, noe som i stor grad reflekterer forskjellene i lønnsnivå, ettersom lønnsutgifter utgjør minst 70 % av kostnadene i helsetjenesten 3) Av det som har vært innrapportert somNorges helseutgifter har 28,4 % (i 2014) vært utgifter til pleie og omsorg, hovedsakelig sykehjem og hjemmesykepleie (LTC). De helserelaterte utgiftene til pleie og omsorg skal være med i rapporteringen av helseutgifter ifølge OECDs definisjon, men for alle andre land har denne andelen vært lavere, og for de fleste land vesentlig lavere, spesielt for Sverige med bare omkring 8 %. Det har ikke vært rimelig å anta at de reelle forskjellene skulle være på langt nær så store mellom Norge og Sverige på dette området. For Sverige er denne andelen senere blitt betydelig oppjustert, til 26,2 % av helseutgiftene i tallene for 2014. Dette poenget er derfor blitt litt mindre vesentlig nå enn hva det tidligere har vært. Legeforeningen har formidlet dette budskapet gjennom en rekke oppslag i media, spesielt i 2012 og i 2013 (5). Selv har jeg holdt foredrag om dette fem ganger på Legeforeningens tillitsvalgtkurs trinn III, i årene 2014- 2017 (siste gang i Amsterdam 10. januar 2017). På bakgrunn av innspillene fra forskerne, fra SSB, fra Legeforeningen og andre, har helseminister Bent Høie (H) bestilt en rapport (6) fra OECD omkring denne og andre data for norsk helsevesen i internasjonal sammenligning, i OECDs statistikk. Helseministeren kommenterer denne rapporten i Dagens Medisin 17.1. 2017 (7). Helseministeren innrømmer her at de som har hevdet at Norges helsetutgifter er veldig høye, har tatt feil! Sett i lys av de mange påstandene fra tidligere helseministre og deres statssekretærer om nettopp dette, er det verdt å merke seg denne uttalelsen. Selv om helseministeren også hevder at de som har sagt at vi bruker lite på helse også har tatt feil, må vi vel kunne si at dette er en sterkere innrømmelse enn hva vi har kunnet drømme om, i hvert fall da vi startet med å påpeke disse problemstillingene i 2012 og i 2013. Allerede i det veldig korte sammendraget innledningsvis i rapporten, kommenteres nettopp våre poenger 2) og 3). Resultatene av OECDs funn er deretter oppsummert i 109 punkter. Punktene 1- 66 gir først et sammendrag, en overordnet presentasjon av dataene og problemstilling, og går deretter inn i problemstillingen i vårt punkt 3). For den som ikke har tid til å studere hele rapporten, vil jeg anbefale å relativt raskt hoppe frem til punkt 67 og utover. Der begynner de å forklare hvordan det høye kostnadsnivået i Norge er med på å forklare de tilsynelatende veldig høye helseutgiftene per innbygger i Norge, vårt punkt 2). For å korrigere bedre for dette, benytter de data fra OECD-Eurostat PPP prosjektet (Koechlin et al, 2014) for å få en riktigere sammenligning basert på de faktiske forskjellene i kostnadsnivå mellom landene. Dette blir litt teknisk, men det er svært avgjørende å vite hva som er korrekt korreksjon for disse forskjellene i kostnadsnivå. Jeg siterer derfor et svært viktig poeng fra punkt 73: «All the comparator countries (rapporten sammenligner Norge med Sveits, Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland, trolig fordi disse landene har høyest datakvalitet) have general Nei, Norge bruker ikke for mye på helse! Av Anders Taraldset, statistikksjef i Den norske legeforening Siden 2012 har Legeforeningen vært svært aktiv i å påpeke at Norges helseutgifter ikke er så spesielt høye, slik alle helseministre og andre ledende politikere har hevdet i en årrekke. De har basert seg på data fra Helseregnskapet som har vært en del av SSBs årlige rapportering til OECD (1). Disse tallene har gjerne vist at det bare er USA (og evt Sveits) som har brukt mer penger per innbygger på helse enn Norge har gjort, men at Norge kommer lenger ned på listen mht andelen av BNP brukt på helse.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy