Overlegen nr. 1 - 2017

OVERLEGEN 1-2017 35 kan forbedres på for eksempel en senge- post. Tavlemøtene gir overblikk over status for forbedringsarbeid og kan tilrettelegge for at helsepersonell prioriterer, tester og vurderer forbedringsideer fra medarbeidere, pasienter eller pårørende. Pasientsikkerhetsvisitter kan gi toppledelsen første-håndsinformasjon om helsepersonell sine sikkerhetsbekymringer. Ved pasientsikkerhetsvisitter drøfter direktøren hvilke om- stendigheter og forhold som lokale ledere og medarbeidere opplever bidrar til risiko i pasientbehandlingen. Representative historier om pasientskader, nesten-hendelser er relevant informasjon. Pasientsikkerhetsvisittene kan gjerne ta utgangspunkt i enhetenes forbedringstavler, der de finnes. Målinger av sikkerhetsklima og teamarbeidsklima kan gi pekepinn på hvilke sengeposter, poliklinikker som direktørene bør prioritere å gå til. Gyldige registreringer Gyldige målinger av sikkerhetsklima og teamarbeidsklima kartlegger opplevelsene til medarbeidere innenfor samme arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet må være en «naturlig sosial enhet» for at målingen skal være gyldig [9]. En «naturlig sosial enhet» er et sted i organisasjonen der medarbeiderne løser oppgaver i felleskap med andre. For leger i spesialisering vil et slikt sted for eksempel være senge- posten, akuttmottaket, poliklinikken eller operasjonsavdelingen. For en overlege, kan det være poliklinikken, operasjonsavdelingen, eller akuttmottaket, omman er fast stasjonert der. Dessverre har dette gyldighetsprinsippet ikke vært fulgt ved landsomfattende og regionale undersøkelser av sikkerhetsklima, teamarbeidsklima og arbeidsmiljø utført de siste årene. I stedet for å beskrive arbeidsmiljøet på poliklinikken, sengeposten eller akuttmottaket, har leger blitt bedt om å beskrive arbeidsmiljøet på kostnadsstedet hvor de er ansatt, nemlig «legegruppen». Kostnadsstedet kan ikke regnes som en «naturlig sosial enhet», fordi det ikke er et sted hvor arbeidsoppgaver utføres i fellesskap med andre. En konsekvens er at leger og flere andre yrkesgrupper som for eksempel sekretærer, renholdsarbeidere og fysioterapeuter, har blitt ekskludert fra både å beskrive og forbedre eget arbeidsmiljø. En annen konsekvens er mindre pålitelige og gyldige resultater fra undersøkelsene. Fremtidige undersøkelser Forhåpentligvis er tiden nå inne for å endre på det og la alt helsepersonell kartlegge og forbedre sitt arbeidsmiljø uten at noen ekskluderes. I disse dager planlegges en ny nasjonal undersøkelse som samordner kartlegging av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur. Samordningen har til hensikt å samle kreftene som skal bidra til tryggere miljø for både pasienter ogmedarbeidere. Arbeidsmiljø har direkte betydning for god og trygg pasientbehandling. Det vil derfor være et tankekors om fremtidige undersøkelser av arbeidsmiljø fortsatt blir planlagt slik at resultatenes gyldighet og bruk svekkes. • Referanser: 1 Deilkås E. Patient safety culture - opportunities for healthcare management Undertittel: The Safety Attitudes Questionnaire - Short Form 2006, Norwegian version - 1) Psychometric properties, 2) Variation by organizational level and 3) by position. University of Oslo, 2010. 2 Haynes AB, Weiser TG, Berry WR, et al. Changes in safety attitude and relationship to decreased postoperative morbidity and mortality following implementation of a checklist-based surgical safety intervention. BMJ Qual Saf 2011;20:102-7. doi:10.1136/bmjqs.2009.040022 3 Hofmann D, Mark B. An investigation of the relationship between safety climate and medication errors as well as other nurse and patient outcomes. Pers Psychol 2006;59:847-69. 4 Huang DT, Clermont G, Kong L, et al. Intensive care unit safety culture and outcomes: a US multicenter study. Int J Qual Health Care 2010;22:151-61. doi:10.1093/intqhc/mzq017 5 Bredesen IM, Bjøro K, Gunningberg L, et al. Patient and organisational variables associated with pressure ulcer prevalence in hospital settings: a multilevel analysis. BMJ open 2015;5. doi:10.1136/bmjopen-2015-007584 6 Frankel A, Leonard M. A sociotechnical framework for driving a culture of safety, clinical excellence, continual learning and improvement. National Forum for Quality and sSafety in Healthcare. Orlando: Institute for Helathcare Improvement, 2013. 7 Sosial- og Helsedirektoratet. Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. IS-2406 ed. Oslo: Sosial- og Helsedirektoratet, 2016. 8 McDonald R, Waring J, Harrison S, et al. Rules and guidelines in clinical practice: a qualitative study in operating theatres of doctors' and nurses' views. Qual Saf Health Care 2005;14:290-4. doi:10.1136/qshc.2005.013912 9 Zohar D. Safety Climate: Conceptual and Measurement Issues. In: James Campbell Quick, Lois Tetrick, eds. Handbook of Occupational Health Psychology. Washington,D.C.: American Psychological Association, 2003:123-42. Figur 1. Prosentandel behandlingsenheter med modent sikkerhetsklima i hver region og nasjonalt. Figuren er gjengitt fra rapporten Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014[7]. Helse Midt-Norge RHF Helse Sør-Øst RHF Nasjonalt Helse Vest RHF Helse Nord RHF 63 57 56 53 43 AndeI enheter med modent sikkerhetsklima 0 20 40 60 80

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy