OVERLEGEN 1-2017 39 mer i Politiets Fellesforbund og Legeforeningen, hvor 36 og 35% er delvis eller helt enige i denne påstanden. De fleste møter mindre uvilje hos sine kolleger etter tilsvarende ytring. Undersøkelsen viser også at medlemmer av Politiets Fellesforbund oftere må forholde seg til uskrevne regler på arbeidsplassen samt diskusjoner i uformelle fora enn andre forbundsmedlemmer. Å omtale kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen offentlig, er ikke ønskelig, men av og til nødvendig. De som opplever at de er utsatt for restriksjoner av overordnede er igjen politiet (42% ), men også medlemmer av Sykepleierforbundet ( 39% ) ligger her i øvre sjiktet. 33% av medlemmene av Legeforeningen er delvis eller helt enige i dette, og det viser seg at toppledelsens begrensninger av hensyn til virksomhetens omdømme veier tyngre i dette spørsmålet enn frykten for å bli irettesatt. Så kjenner arbeidstakerne godt til lovbestemmelsene? Naturlig nok går Juristforbundet oss andre en høy gang, men det som er trist lesning er at det er Legeforeningens medlemmer som har den lengste veien å gå. 35% hadde ikke kjennskap til disse før de ble presentert i undersøkelsen. Hva med ledere og tillitsvalgte? Omtrent 20% kjente ikke til dem, og da er det ikke unaturlig å tenke seg at dette vil kunne ha negativ effekt på hvordan slike saker blir hånd- tert både på ledelses- og tillitsvalgtnivå. Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet seiler opp som det mest vanlige kritikkverdige forholdet på en arbeidsplass og er også det som det varsles hyppigst om blant forbundene. Det er derfor godt at ministeren har fokus på god ledelse i sykehusene. Vi varsler hovedsakelig i linjene med nærmeste leder først, og i omtrent 50% av tilfellene står vi alene i varslingen. Det hadde kanskje ikke vært så farlig om det i alle fall førte til bedring av forholdene, men det er det kun en av tre som opplever. Og det å være ansatt i staten eller i et helseforetak reduserer dessverre sannsynligheten for at det hjelper å varsle. Legeforeningens medlemmer er blant dem som får mest negative reaksjoner i etterkant av en varsling, og konsekvensen var blant annet at de ble irettesatt av leder, mistet arbeidsoppgaver, ødela sine karrieremuligheter og ble sykemeldte. Det forekom også mobbing, utestengelse fra arbeidsfelles- skapet, og oppsigelse både på eget og arbeidsgivers initiativ. Vil så Legeforeningens medlemmer utsette seg for dette igjen? 77% sier ja, tross alt, men om den som varsler har høy utdannelse eller den ansvarlige har høy posisjon, så viste undersøkelsen at dette har negativ effekt i forhold til etterreaksjoner. Hva nå? Dårlig håndtering fra ledelsen er en utbredt utfordring i det norske arbeidsliv, og utvalget konkluderer med at utviklingen de siste ti årene på varslingsområdet gir grunn til bekymring. Vi i Legeforeningen må selv ta ansvar for å presentere våre medlemmer for lovgivning og retningslinjer hva gjelder kritiske ytringer og varsling. Vi må sørge for at våre tillitsvalgte er godt informert om lovens bestemmelser, og ikke minst med tanke på at dårlig håndtering fra ledelsen er et stort problem, må vi også sørge for at våre legeledere er av dem som bidrar til et bedre resultat i neste runde. Ikke bare i form av tall, men også den opplevde bedringen av arbeidsmiljøet i dagens sykehus. • Referanser: http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/ varsling-og-ytring-blant-medlemmer-i-sju-fagforbund https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmiljo-og-sikkerhet/innsikt/arbeidsmiljoloven/id447107/
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy