OVERLEGEN 1-2017 48 Problemstillingen har vært særlig aktuell i debatten om hvilken adgang fastleger skal ha til å reservere seg mot å henvise til abort. Denne debatten var bakgrunnen for at det såkalte Samvittighetsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon i mars 2015. Med samvittighetsfrihet menes frihet til å handle i samsvar med ens samvittighet. Spørsmål knyttet til samvittighetsfrihet er ikke begrenset til helsesektoren, og utvalget skulle se på mulige konflikter også på andre områder innenfor arbeidslivet. Samvittighetsutvalget publiserte en NOU (NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet) i september 2016, som nå er sendt på høring. I denne artikkelen gjengir vi deler av utvalgets hovedbudskap. Gjeldende rett Utgangspunktet er at en arbeidstaker har plikt til å utføre de arbeidsoppgavene som følger av arbeidsavtalen. Å nekte å utføre en slik arbeidsoppgave, er et avtalebrudd. Unntak krever et særskilt rettsgrunnlag. Spørsmålet er i hvilke tilfeller samvittighetsfrihet kan utgjøre et slikt grunnlag. Samvittighetskonflikter i arbeidslivet kan typisk ha form av at man nekter å utføre handlinger fordi man mener de er moralsk uakseptable. Når en arbeidstaker ønsker å reservere seg mot å gjøre en oppgave, oppstår spørsmålet om arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for dette ved å frita arbeidstakeren fra oppgaven. Samvittighetsutvalget viser til at de internasjonale og nasjonale reguleringene som har betydning for samvittighetsfrihet i arbeidslivet er omfattende og komplekse. Problemstillingen berører mange rettsområder. Samvittighetsfriheten er omtalt både i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9 og i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18. Det følger av Menneskerettsloven § 2 at disse konvensjonene er gjort til norsk lov. Diskrimineringsvernet har også betydning. I norsk rett er ikke samvittighetsfrihet regulert generelt, men enkelte situasjoner er omfattet av særregulering. I helsesektoren er det lovfestet adgang til, eller mulighet for, reservasjon ved abort, omskjæring og forskning på fostervev. Samvittighetsutvalgets anbefalinger Er det behov for mer lovgivning om reservasjonsadgang? Nei, mener utvalget. Unntak er dersom det i et konkret spørsmål er helt spesielle forhold som taler for lovregulering. På ett område mener imidlertid et samlet utvalg at det er behov for ny lovgivning. Det er dersom aktiv dødshjelp blir vedtatt som en pasientrettighet. Utvalget viser til at for en del helsepersonell vil aktiv dødshjelp oppleves som både galt i seg selv og i strid med helsefagenes profesjonsetikk. Derfor mener utvalget at helsepersonell bør få reservasjonsrett mot å utføre og delta ved aktiv dødshjelp dersom aktiv dødshjelp skulle bli vedtatt som en pasientrettighet. Generelt mener utvalget at samvittighetsspørsmål som involverer «liv og død» - spørsmål påkaller spesiell beskyttelse. Utvalget anbefaler at lovreguleringen beholdes som i dag for abortinngrep. Det bør etter utvalgets syn kunne Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no ›› Av Hege Synne Rahm, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Noen ganger oppstår konflikt mellom arbeidstakerens samvittighet og oppgaver som skal gjøres. Når kan arbeidstakeren nekte å utføre slike oppgaver? Når samvittigheten sier nei
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy