OVERLEGEN 1-2018 13 ILDSJELER MED AKTIV STØTTE FRA LEDELSE NØDVENDIG FOR SUKSESS Bygging og vedlikehold av robuste systemer krever stor, kontinuerlig innsats. Arbeidet med kvalitetssikring, coaching, utdanning og forskning, samt beredskap krever ressurser som lett blir salderingsposter i effektiviseringsdebatten om ikke ledelsen har innsikt og vilje til å prioritere slik aktivitet. TALL SLÅR ALL ANNEN ARGUMENTASJON Etter systematisk utvikling av utdanningsprogrammer og kvalitetssikringstiltak for å sikre kompetansen i traumeteamene foreslo vi opprettelse av en formell traumeinfrastruktur. Dette ble avvist med argumentet om at det først måtte vises tall for at en slik endring var nødvendig. Relevant dokumentasjon presentert i doktorgradsarbeider medførte opprettelse av en dedikert Traumeenhet i 2005 (senere Avdeling for Traumatologi) med mandat å sikre optimal initialbehandling av traumepasientene og kontinuitet i videre tverrfaglig oppfølging. LETTERE Å FÅ TILGIVELSE ENN TILLATELSE Nypløying av mark i egen institusjon medfører ofte skepsis i andre fagmiljøer som er redde for å miste ressurser. For å berettige behovene kreves ikke sjelden at man gjennomfører tiltak for så å dokumentere at de var nødvendig. TEAMTRENING UNDER- VURDERT I HELSEVESENET Traume er uttalt tverrfaglig. Det er lett å definere grunnkompetanse hos teammedlemmene og som regel kan den opp- nås med begrenset bruk av ressurser. Hovedutfordringene ligger i samhandlingen mellom fagområder hvor kommunikasjon er en hjørnestein. Kommunikasjon kan alltid bli bedre, men det krever jevnlig trening! VALG AV IKKE-OPERATIV BEHANDLING ER OGSÅ EN KIRURGISK BESLUTNING Med økende ikke-operativ behandling er det blitt utfordrende å bevare kirurg- enes interesse for traumepasientene. Men forutsetningen for en vellykket behandling er at kirurgen tar beslutningen om strategien og følger pasienten videre. Erfaringer fra land der dette ikke praktiseres, er at kirurgen først tilkalles når andre har besluttet at operasjon er nødvendig! DET ENKLE ER DET BESTE – LIKHETSPRINSIPPET GJELDER Traume haster til motbevist. Tilnærmingen må være enkel og standardisert. De fleste feilene som gjøres i initial traumebehandling, skyldes at enkle rutiner ikke er fulgt. Når pasienten er kritisk syk, øker stressnivået i teamet, og kun godt innarbeidete rutiner fungerer. Det man ikke gjør ved hvert mottak, blir glemt i kritiske situasjoner som i en masseskadesituasjon. Da må systemet være bygget og praktiseres slik at det enkelt kan eskaleres for best mulig resultat. DET MESTE KAN OG SKAL PROTOKOLLISERES Det finnes gode, oppdaterte protokoller for det meste av traumebehandling. Våre protokoller er traumeteamets beste støtte, skal kunnes og følges. Dersom man mener man har god grunn til å avvike fra protokoll, skal dette dokumenteres. KONSTRUKTIV (SELV)KRITISK FORBEDRINGSKULTUR Det er brukt mye tid på å innføre en kultur for gjennomgang av traumebehandlingen for å finne forbedringsmuligheter så vel i åpent forum (ukentlige traumemøter) som i lukket forum (månedlige mortality & morbidity- møter). Gjennomgangene skal være uemosjonelle, strukturerte og fokusert på systemforbedring. KVALITETSIKRING ER HARDT ARBEID OG BLIR ALDRI ‘FERDIG’ Med den betydelige utskiftningen av personalet som deltar i traumebehandlingen, er kontinuerlig undervisning og trening på praktiske prosedyrer som kun utføres et fåtall ganger i året, helt nødvendig for å ivareta tilstrekkelig kvalitet i dette arbeidet. • De viktigste læringspunktene med mulig overføringsverdi til annen virksomhet:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy