Overlegen nr. 1 - 2018

Forhandlingene om den fremtidige pensjonsordningen til de offentlig ansatte avsluttes 2. mars 2018. Pensjon er ekstremt komplisert, for mange ligger det langt frem i tid, og de færreste har et klart bilde av hva de vil få utbetalt når de slutter å jobbe. Men det som skjer de neste ukene og månedene vil få stor betydning for mange hundre tusen eksisterende og fremtidige ansatte – og for samfunnet. Offentlig sektor har aldri vært lønnsledende for høyt utdannede. Likevel har staten, kommunene og sykehusene vært en attraktiv arbeidsplass. For leger, for ingeniører, for økonomer og andre med lang utdanning. Deres kompetanse er helt nødvendig for å levere gode vel- ferdstjenester til befolkningen. Det er mange grunner til at folk søker seg til det offentlige: Én av dem er en følelse av trygghet knyttet til en god pensjon. Det er ingen selvfølge at den fremtidige pensjonsordningen blir god. Aller først: Det er helt nødvendig at dagens pensjonsordning i offentlig sektor endres. Pensjonsreformen fra 2011 innebærer at pensjonen blir dårligere jo yngre man er. Gjør vi ikke endringer nå, vil dagens 20-åringer risikere å sitte igjen med rundt 40 prosent av sluttlønnen sin i pensjon, mens man tidligere har vært garantert 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening. Et hovedmål med den nye pensjonsordningen er å gjøre det lønnsomt å stå lenge i arbeid. I dag lønner det seg rett og slett ikke å jobbe lenge i offentlig sektor. Dette målet bør være ukontroversielt: Vi blir stadig flere eldre og færre lønnstakere per pensjonist. Norge trenger flere i arbeid. For Akademikerne er det viktig at hele den nye ordningen gir pensjonsopptjening for alle år man jobber. Folk må få noe igjen for innsatsen. Men det er hverken realistisk eller ønskelig med et pensjonssystem som forutsetter at vi jobber til vi er 85 år for å få en anstendig pensjon. Å jobbe lenger enn tidligere vil ikke sikre en anstendig pensjon. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har et stort ansvar som vil få betydning for offentlig ansatte i lang tid. I overgangen fra dagens ytelsespensjon som er basert på sluttlønn, til en såkalt påslagsordning med en årlig avsetning av lønn, må målet være at fremtidens pensjonister sikres den samme tryggheten som dagens. Når man blir pensjonist skal man ikke oppleve å gå drastisk ned i levestandard. Dette må gjelde også for de som har høy inntekt. Pensjon er utsatt lønn, og et viktig vilkår når man signerer en arbeidskontrakt. Dette kommer Akademikerne til å stå hardt på i forhandlingene vi nå går inn i. Behovet for høyt utdannede blir stadig større i arbeidslivet – også i offentlig sektor – og pensjonssystemet må belønne og motivere de som velger lang utdannelse. Denne gruppen kommer senere ut i jobb og får derfor færre års pensjonsopptjening. Dette må det tas høyde for i det nye systemet. Å sikre opptjening når man står lenge i jobb er helt sentralt. I tillegg er det viktig at ingen fratas allerede opptjente pensjonsrettigheter i overgangen til ny ordning. Etter mange år i arbeidslivet har man tatt høyde for en viss årlig pensjon, og for mange er det for sent å ta grep for å spare til pensjon på egenhånd. Akademikerne forhandler med et mål om å sikre en trygg, god offentlig tjenestepensjon for alle offentlig ansatte. Lykkes ikke regjeringen med å få på plass en god pensjonsordning, vil dette få store konsekvenser. Sykehusene, staten og kommunene vil slite med å rekruttere, og resultatet vil bli dårligere tjenester til befolkningen. • Pensjonisttilværelsen for offentlig ansatte avgjøres nå En viktig grunn til at offentlig sektor er en attraktiv arbeidsplass, har vært en god, trygg pensjonsordning. De neste ukene står slaget om fremtidens pensjoner. Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 31. januar 2018 Av Kari Sollien, leder i Akademikerne ›› OVERLEGEN 1-2018 30

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy