Overlegen nr. 1 - 2018

LEDERFORUM: og markerer dette med å etablere en egen spalte. over tema spesielt relevante for denne gruppen fremover. OVERLEGEN 1-2018 37 Forskjellen mellom SSB og Riksarkivet er nettopp at tunge samfunnsaktører er avhengige av SSB skal fungere akkurat nå. Når Riksarkivet begynner å skrante, merkes konsekvensene først om flere år og da kan mye være ødelagt. Dette er to fremtredende eksempler. Man kunne nevnt nærmest hva som helst av offentlige institusjoner og man kunne sett symptomene. Universitetenes administrasjon vokser, lærere målstyres brutalt og helsevesenet bruker bemerkelsesverdig mye tid på lokalisering av nye sykehus så de kan selge tomtene til de gamle. Overalt er det som ligger bak det samme. Det skal endres og de som skal endre forstår ikke de institusjonene de skal endre. Dette gir to resultater. For det første så er det ofte meningen at endringsledelsen skal resultere i besparelser. Men når virksomhetene faktisk er ganske godt drevet i utgangspunktet er det vanskelig å oppnå besparelser uten å redusere kvaliteten. For det andre, og dette burde vært undervist i ledelsesfag, så ligger det i den menneskelige natur å konsentrere seg om de tingene man forstår og overse de tingene man ikke forstår. Derfor blir da også de tingene som ledelsen konsentrerer seg om perifere i forhold til det opprinnelige samfunnsoppdraget. Siden lederne gjerne ikke forstår de faglige motforestillingene stempler man de negative som «endringsuvillige». Det er verdt å påpeke at kritikken er mer subtil enn forskjellen mellom blåruss og fagfolk. Norges handelshøyskoler utdanner massevis av dyktige økonomer med god nok kompetanse til å arbeide med samfunnsøkonomiske problemstillinger. Problemet er at disse handelshøyskolene også utdanner folk med et betydelig innslag av kurs der ordene strategi, organisasjon, ledelse, endring o.s.v. har en prominent plass. Disse utdanningene har sikkert sin plass, men kvalifiserer i seg selv ikke til å lede høyt kvalifiserte fagfolk. Ikke minst siden det gjerne er disse kursene som tiltrekker seg de studentene som er svakest på de kvantitative metodene som faktisk brukes i fagmiljøene som skal administreres. Konklusjonen må være at fagfolk må lede fagfolk. Omorganisering av offentlig sektor er for viktig til at man kan la den ledes av folk som titulerer seg selv som endringsledere. Når de ikke kjenner faget til dem som skal administreres er det naturlig at de isolerer seg i egne bobler i administrasjonen som får et dem/oss forhold til de som skal administreres. Det er på tide at fagkompetanse gjenreises som den viktigste forutsetningen for å lede et offentlig fagmiljø. • Se linker: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-8551.2008.00562.x/abstract https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss/riksarkivet-og-statsarkivet-i-oslo https://www.dagsavisen.no/kultur/ny-hukommelsessjef-1.285817

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy