Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 10 På et systemnivå kan det synes som om det er en slags ignoranse over egen- arten til yrket, hvor sentralt følelser er, at profesjonen handler om å møte og behandle mennesker, og derved om fysisk, psykisk og eksistensiell smerte. God evidensbasert praksis krever inn- toning, kompetanse i å lese den andre, varhet for signaler for å kunne sette riktig diagnose og legge de beste be- handlingsplaner. Det som er legens «redskap», er legen selv, legens opp- merksomhet, følelser som innhenter informasjon, som sammen med forskningsbasert kunnskap og mengde- trening utgjør en vesentlig del av legens faglige skjønnsutøvelse. Krysspress Slik det er nå, slik samfunnsoppdraget er organisert gjennom utdanning og helsevesenet som arbeidsplass, settes legene selv i et krysspress. Det er den- ne skvisen som reflekteres gjennom mange hundre fortellinger fra de over 3500 leger som har vært innom Villa Sana. Skvisen handler om hvorvidt det er produksjonstall som skal styre. Det instrumentalistiske språket som har tatt over i helsevesenet der tall, det å «produsere» pasienter, mao public management -dialekten ser ut til å ha fortrengt et mer helsepreget omsorgs- og behandlingsorientert språk. Legene kommer i etisk og emosjonell skvis mellom kravet ommindre tid pr. pasient og ønsket om å utøve en evidensbasert beste praksis, der en prøver å se hele mennesket, utøve empati og ikke gjøre feil. Mange rapporterer at de har manglende autonomi og tid til å «ta den rette avgjørelsen» for pasienten. I sykehusene (ikke minst i de store) er beslutningsmyndigheten pulverisert, ligger lengre oppe i systemet, og er gjerne fordelt på flere ledd. Hand­ lingsrommet for å utøve legegjerningen i tråd med egne og andres forventninger, å oppfylle den mer eller mindre uttrykte samfunnskontrakten, oppleves under sterkt press eller nesten ikke tilstede. Villa Sana På Villa Sana undervises i forskning på legers helse, kompetanse på følelser og mestring, om hvordan emosjonelt stress kan føre til at en går i «tanke- og beslutningsfeller», oppøving av opp- merksomt nærvær, betydningen av fysisk aktivitet, og å selv åpne «hand- lingsrommet» – der det er mulig. Sær- lig vektlegges som utgangspunkt for samtaler og rådgivning betydning av å ta vare på kildene til livskvalitet. På dagsorden står: 1) følelsesmessig velvære (forutsetter følelsesbevissthet og toleranse for følelser), undervisning om følelsenes rasjonalitet, ny forskning på følelser og følelsesregulering i arbeidshver- dagen, gjenkjenning av symptomer og mestring av stress 2) betydningen av nære relasjoner 3) betydningen av flere kilder til mening, relatert til forskning som viser at en kommer seg lettere opp igjen etter en nedtur hvis en har andre kilder til mening utenom jobb og familie 4) betydningen av gode hverdagsrutiner - rytmen hjemme og på jobben, gjøre det uforutsigbare så forutsigbart som mulig, finne en rytme en trives med. Veiledningens nødvendighet Det krever tid til refleksjon. I de indivi- duelle rådgivningsdagene har vi fokus på å identifisere og bearbeide følelser, sortere tanker og analysere dilemmaer. Det kan være veien til dypere refleksjon over eksistensielle grunntema og rent praktiske valg for deretter sammen å skissere ulike handlingsalternativer. Dette er en modell som gjerne skulle vært en del av en jevnlig veilednings- ordning i legers hverdag. Da tror jeg sjansen for å kunne leve og praktisere den reviderte hippokratiske eden øke. Det vil gi bedre sjanse for den beste praksis, og legene vil kunne bli lengre i yrket sitt. Det er bra med tilbud som Villa Sana og støttekollega ordningen (mer om denne se Rø, 2017), men jeg tror det er på tide å utdanne egne arbeidsveiledere blant legene. Person- basert og yrkesorientert veiledning for leger bør settes i system som en del av yrkesutøvelsen, ikke bare som krisetiltak. • Litteratur Hertzberg, Tuva. (2016). The hospital doctor of today –still continuously on duty.. Tidsskrift for den Norske laegeforening. 136. 1635-1638. Rø, KI (2017), Hvordan er støtte kollega ordningen nyttig. Tidsskr Nor Legeforen 2017;137: 57doi: 10.4045/tidsskr.16.1020 Tyssen R, Vaglum P, Grønvold NT, Ekeberg Ø. (2001).Suicidal ideation among medical students and young physicians: a nationwide and pros­ pective study of prevalence and predictors. J Affect Dis- ord 2001; 64: 69–79 Hem, E. (2015). Selvmord blant leger. Tidsskr Nor Legeforen 135: 305doi: 10.4045/tidsskr.15.0176 Aasland OG. (2013) Physician suicide – why? Gen Hosp Psychiatry 2013; 35: 1–2. Flere unge leger sliter Dagens Medisin2017 Available from: https://www.dagensmedisin.no/ artikler/2017/09/05/flere-unge- leger-sliter Sendén MG, Løvseth LT, Schenck- Gustafsson K, Fridner A. What makes physicians go to work while sick: a comparative study of sickness presenteeism in four European countries (HOUPE). Swiss Med Wkly. 2013; 143: w13840. Den norske legeforening. Kollega­ støtte. Støttekollegaordningen. http://legeforeningen.no/Emner/ Andre-emner/kollegastotte/Stotte- kollegaordningen/ (29.10.2014).