Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 11 D ette understreket noe av poenget: Det finns en uutnyttet ressurs der ute – vi mangler en politikk for å tilrette- legge for en bedre bruk av den. Mest av alt ble jeg nysgjerrig på avsenderen som oste av arbeidslyst 10 år etter «normal» pensjonsalder…. Jeg tok etter hvert telefonen: Kan vi få lage et intervju med deg til neste nummer av OVERLEGEN? Der skal vi fokusere på et stadig tøffere arbeidsliv for leger – du har jo vært med siden 70-tallet og kan ha en begrunnet oppfatning om dette. Vi har jo hørt at det var tøft før – og arbeidslivet har jo aldri vært så regulert som nå? Jo gjerne det – men jeg er også blitt pensjonist nå 78 år gammel, jeg hadde min siste dag på helsestasjonen i janu- ar. Følte jeg ikke kunne på en sikker måte håndtere de små lenger… Det er kanskje tøffere - på andre måter nå, men vi hadde da «fulle dager og uker» i alle år – og jeg har arbeidet mye alene! Nesten hele tiden har jeg jobbet ved Ringerike sykehus, men jeg hadde først 3 år ved barneavdelingen i Ålesund, etterfulgt av 8 år på barne­ avdelingen ved Ullevål sykehus. DET var en fin tid. På hvilken måte? Sverre Halvorsen var sjef da – han var krevende – men også flink til å opp- muntre. En god sjef! Vi fikk mye ansvar og det var mye arbeid – jeg lærte svært mye akutt pediatri. Det var det jeg trengte for senere å kunne jobbe selv- stendig som barnelege ved Ringerike sykehus resten av yrkeslivet. Avdeling og bemanning? Det var meg da. Jeg ble ansatt som barnelege ved kvinneklinikken – det ble aldri noen egen barneavdeling på sykehuset. Etter mange år ble vi 3 barne- leger – det var fordi en av direktørene syntes jeg jobbet for mye… Etter opp- rettelsen av Vestre Viken skal jo nå barna til Drammen, og barnelege­ stillingene er også overført dit. Hvordan ble det til at du dro fra Ullevål til Ringerike? Det var nok en del tilfeldigheter, men jeg kommer herfra og hadde som barne- lege på Ullevål ambulante dager til Ringerike som en del av tjenesten; jeg så nok at det var mye å ta fatt i for å få etablert et forsvarlig tilbud til barna – særlig de aller minste som utrolig nok lå på vanlig voksenintensiv! Det var flere voksenmedisinere der som hadde fått sanne «at barn ikke bare er små voksne»! Jeg har heller aldri hatt ambisjoner om først og fremst å jobbe på universitetsklinikker sentralt. Vaktbelastning i den tiden? Vel, igjen så var det jo bare meg da de første årene. Det ble mye tid på syke- huset – det var sånn det var. Jeg hadde jo glede av det, det var mitt ansvar å sjekke dårlige barn - uansett - før jeg gikk hjem om kvelden. Hvis du var alene pediater – du gikk «én-delt» da? Ja. Men jeg hadde jo ikke vakt i den forstand – det het Generell beredskap, som jeg hadde et månedlig vederlag på 1500 kr for. Da vi tok opp Seniorpolitikk i høstnummeret 2018, fikk jeg en hyggelig tilbakemelding fra barnelege Ole-Jørgen Moe som takket for at vi tok opp temaet – underskrevet: Mvh Ole-Jørgen Moe Barnelege, 77 år og fortsatt i arbeid 40% ›› Intervjuet av Arild Egge OLE- JØRGEN MOE - Født 1941, Cand med 1968 Heidelberg - Ålesund sykehus Barneavdeling 3 år - Ullevål sykehus, Barneavdelingen 8 år - Barnelege på Ringerike – til pensjon (i fjor) - Sjefslege Ringerike - Mottatt Kongens fortjenestemedalje - Mottatt Fellow Paul Harris orden (Rotary) - Deltok I Romania aksjonen