Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 19 heng med fuktighet og infeksjonsfare. Diagnosenummeret her er E65, og dette utløser betydelig høyere DRG-vekting. Men denne vektingen utløses bare hvis E- diagnosen settes som hoveddiagnose. Hvis vi setter brokkdiagnosen først – som jo er det faglig riktige – mister sykehuset rundt halvparten av finansieringen. Så da setter vi plastikken først og vet to ting; 1) Det er denne finansieringen som er riktigst i forhold til hva operasjonen koster for sykehuset. 2) Vi driver med kreativ koding. Vi tjener fortsatt ikke penger på disse operasjonene, men tapet reduseres. Heldigvis fortsetter mitt sykehus med disse store operasjonene selv om økonomien hele tiden presser på de faglige prioriteringene. På svært mange sykehus i Norge settes det av personalressurser som bare arbeider med kodespørsmål på denne måten. Dette er bare ett av mange eksempler på det meningsløse i DRG- finansier- ingsmodellen. Og det er lett å komme med eksempler fra de kirurgiske fagene som er så konkrete som de er. Det må være vanskeligere for psykiatrien og geriatrien, kfr. ovennevnte kronikk i Aftenposten. Men der sykehusenes utgifter er direkte knyttet til prose­ dyrer og utstyr, burde det være enkelt å skifte til prosedyrerelatert finansier- ing. Hvis vi nå på død og liv skal fort- sette den innsatsstyrte finansieringen. Og skal vi det? Kan sykehusene drives som fabrikker (foretak), når det vi produserer egentlig er utgifter? Alle deler av helsevesenet behøver i hvert fall ikke være finansiert på samme måte. • Sykehustalen Kongen taler nyttårsaften, Statsministeren 1.nyttårsdag. En eller annen gang i løpet av januar taler helseministeren. Sykehustalen er den åpne delen av ministerens eierstyring av de regionale helseforetakene. Etter at talen er holdt, har han såkalte foretaksmøter, hvor RHF-ene får sine oppdragsdoku- menter for 2019. Ministeren kommer med en vurdering av tingenes tilstand, hva er bra og hva er ikke bra. Han kommer med føringene for 2019, Den gyldne regel, kortere ventetid, spesielt i rus og psykiatri, redusere uønsket variasjon, og bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Mange av føringene har vi hørt før. Kan en av årsakene være at ministeren legger for mange føringer? Når den gyldne regel ikke er oppfylt, kan det skyldes at han har kommet med meget tydelige krav til somatikken om redusert ventetid, ikke fristbrudd, ikke korridor­ pasienter, pakkeforløp, og bedre kvalitet og pasientsikkerhet, samt at Beslutningsforum ( de 4 administrerende direktørene i RHF-ene) har godkjent en rekke nye flotte medikamenter, som ikke er finansiert? Har helseministeren for mange gode intensjoner på en gang, og hvor disse intensjonene innbyrdes gjør at det blir vanskelig eller umulig å nå målene? Vi skal finansiere nye sykehusbygg over driften, og alle nye syke- husbygg skal bare ha enerom. De nye sykehusene bygges for små , noe som gir kaotisk hverdag og dyr drift. «Det er dyrt å være fattig» og «Å spare på skillingen, men la daleren gå» er gamle munnhell som er relevante her. Ministeren har gang på gang nektet for at byggene er for små, man har bare ikke lært seg å jobbe på en ny måte. Nå har imidlertid Helse Sør-Øst endret et par av de viktigste parameterne som er lagt inn for å beregne størrelsen på nye sykehus, slik at de forhåpentligvis blir større. Det vil kanskje redde Drammen, Innlandet og Stavanger fra «bygge skandaler». Heldigvis slår den nye regjeringsplattformen fast at investeringssystemet for nye sykehusbygg skal (re)vurderes. Vi skal også få flere LIS1-stillinger, og det skal sikres stedlig ledelse i sykehusene. Her kom det altså nye politiske signaler, men vi beholder den gamle ministeren. « Haukugla » Se lenke: http://bora.uib.no/bitstream/ handle/1956/7419/51849425.pdf?- sequence=1&isAllowed=y