Overlegen nr. 1 - 2019

›› Å være lege eller jobbe som lege? Denne oppsummeringen fra Tuva K. Hertzbergs av- handling står for Arne Laudal Refsums syn på hva som er de viktige aspektene å trekke ut fra avhandlingen og representerer ikke verken hele innholdet eller nød­ vendigvis Hertzbergs syn på hva som er det sentrale. Av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen Utfordrer ønsket om å være en god lege balansen mellom jobb og hjem? Er profesjonens egne normer med på å gi leger følelsen av at de ikke er gode nok leger? Hva er godt nok? Yngre leger snakker om å jobbe som lege, mens overleger snakker om å være lege, hvor dette beskrives som en livsstil. Er denne tiden forbi? OVERLEGEN 1-2019 20 T uva Kolstad Hertzberg har disputert med en avhandling utgående fra Modum Bad og Avdeling for medisinske adferdsfag ved UiO i 2018. Avhandlingen ønsker å studere lege­ rollen og hvordan legerollen utfordrer det å få til en god balanse i livet. Internasjonale studier har vist høyere nivå av stress knyttet til «jobb og hjem balansen» blant leger enn i befolkningen ellers. Hun beskriver i sammendraget utviklingen av legeprofesjonen, og hvordan profesjonen stadig utsettes for ytre grensesetting, redusert individuell autonomi, og også redusert kollektiv autonomi. Samtidig er det slik at profesjonen selv stiller tydelige forventninger til medlemmer av profesjonen. Disse forventningene settes under press av organisatoriske endringer som finansieringsordning (ISF/DRG), foretaksorganisering, omorga- niseringer, effektiviseringstiltak, og mindre tid til den enkelte pasient pga produksjonskrav. Mange finner det vanskelig å opprettholde kvalitet og verdighet i pasientbehandlingen (forventninger til legerollen) og ivareta god helse for seg selv/personalet. Det kollektive samholdet innen legeprofe- sjonen kan gjøre leger mer motstandsdyktige overfor stress, men kan også presse legene til å innordne seg. En viktig utfordring for leger i Norge, hvor ofte begge parter i et forhold jobber er stress i forbindelse med balansen mellom forpliktelser på jobb og forpliktelser hjemme. Hertzberg har intervjuet 48 leger, hvorav 22 var LIS og 26 overleger fra indremedisin, kirurgi og psykiatri. 56% var kvinner. Erfaringen som lege varierte fra 3-44 år. Intervjuene har vært både gruppeintervjuer og individ­ intervjuer. Faglig dedikasjon Gjennom disse intervjuene fremkom faglig dedikasjon som et sentralt tema for at leger skulle oppfatte seg selv og kollegaer som gode leger. Faglig dedikasjon viser en lege ved høy til- stedeværelse på jobb, og ved å ha stor arbeidskapasitet, som igjen defineres ved viljen til å strekke seg langt, jobbe over- tid og jobbe effektivt. Overlegene opplevde det å være lege som en livsstil, mens LIS i større grad så på det som en jobb. Det å være faglig god fremsto som en grenseløs og livslang prosess, med få beskrivelser av hva som er godt nok. Hvilke utfordringer er det så legene opplever ved å være faglig dedikerte? Legenes beskrivelse av dedikasjon i denne studien sammenfaller i følge Hertzberg med faglitteraturens beskrivelse av dedikasjon som en følelse av betydning, entusiasme, inspirasjon og stolthet. Men når legen strekker seg langt og tilbyr høy grad av tilstedeværelse og jobber hardt og effektivt kan det være en fordel og en ulempe, både for pasient og for legen selv.. Legen får samlet den erfaring som trengs for å bli den gode legen, mens pasienten nyter godt av den dedikerte legens kompetanse. Hertzberg stiller spørs- målet: Er det alltid til pasientens beste at legen har høy grad av tilstedeværelse, jobber hardt og effektivt, eller kan man tenke at en lege som setter grenser basert på egne behov like gjerne kan være til pasientens beste? Hun har ikke noe klart svar, men skriver: Det er viktig med bevisstgjøring innad i profesjonen om ulike sider av disse idealene, og utad til pasienter og samfunn om hva disse begrepene betyr i praksis. Forskjell på generasjonene: Det at enkelte overleger var tydelige på at profesjonen ikke måtte være en sutrekultur ble oppgitt som årsak til at LIS ikke meldte fra om utfordringer med å være tilstede. Dette kan ha sammenheng med at støtte fra overlegene assosieres med mulighet for videre engasjement. Det er de yngre lege- ne som har begynt å utfordre denne profesjonskulturen. Skillet går på alder og ikke på kjønn. Flere av legene opp­ levde at man ikke kunne være syk. Fravær pga sykdom handlet om hvordan den enkelte håndterte det å være syk,