Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 26 algoritmer og retningslinjer for alle tenkelige kombinasjoner av pasienter, symptomer og tegn, diagnoser, personell, pågang, kapasitet, lokaler, legemidler og utstyr. Men vi kan jobbe mer med systemene, arbeidsprosessene og kulturen. Dette er et ledelsesansvar, men vi trenger også hjelp av medarbeiderne – gjennom godt medarbeiderskap og samhandling med tillitsvalgte og verne- tjeneste. Da er overlegene, som rolle- modeller for de yngre legene og medisin- studentene, en særlig viktig gruppe. Overleger som generøst deler av sin erfaring og kompetanse, som superviserer, veileder og gir råd, som i vakt skaffer seg oversikt og som svarer på bavkaktcallingen med «hva kan jeg hjelpe deg med?». Rollemodeller som gir de yngre og mindre erfarne den nød- vendige tryggheten i arbeidssituasjonen. Sikkerhet er en fellesnevner mellom en flytur og en operasjon. Mens flysikkerhet alltid har topp prioritet, så havner pasi- entsikkerhet ofte bak økonomi og drift. Hva kan gjøres for å øke betydningen av god pasientsikkerhet i klinisk drift og pasientbehandling ? Jeg er ikke nødvendigvis enig i påstanden som fremsettes i dette spørsmålet. God pasientsikkerhet er god klinisk drift som gir den beste økonomien. Når det gjelder operasjoner har vi prosedyrer for trygg kirurgi som skal følges. Der inngår sjekk- lister etter modell fra flysikkerhet. Da må vi følge disse prosedyrene. Kjernen er at alle i et operasjonsteam skal være sikker på at alt som ligger i sjekklisten er utført før operasjonen starter. Riktig pasient til riktig sted, tid og prosedyre. Hva er den viktigste enkeltfaktoren for god pasientsikkerhet ? Det er vanskelig å peke på en enkelt- faktor, men hvis jeg må, blir det god ledelse på alle nivåer. Hvorfor bruker ikke leger avvikssys- temet vårt (Synergi) godt nok - hva kan gjøres for å bedre meldekulturen i en travel klinisk hverdag ? Jeg vet ikke nok om hvorfor legene ikke bruker Synergi, og er derfor i ferd med å skaffe meg oversikt og kunnskap om dette. I utgangspunktet tror jeg noe dreier seg om meldekulturen blant leger, og noe dreier seg om at systemet er sub-optimalt satt opp både teknisk og organisatorisk. Et velfungerende avviks- eller forbedringssystem er en forutsetning for å holde oversikt og internkontroll. Så vi må få med oss legene i dette arbeidet. Vi investerer for mer enn en mrd i året i nybygg og MTU - kan man investere seg til god pasientsikkerhet ? Gode, moderne bygg og godt medisinsk- teknisk utstyr er nødvendige men ikke tilstrekkelige forutsetninger for kvalitet på pasientbehandlingen og pasient­ sikkerhet. Ved Haukeland universitets- sjukehus har det vært god økonomi- styring i mange år, som gjør at vi har kunnet gjøre systematisk og planlagt utskifting av bygg og utstyr. Det vil alltid være nødvendig å prioritere mellom denne typen investering, og flere folk på jobb. Med gode bygg og godt utstyr kan hver av oss arbeide bedre og mer effektivt. Forskning er av våre fire hovedoppgaver gitt av Stortinget og vi bruker stadig mer på forskning. Hvis du måtte velge - kvantitet (øke antall doktorgrader og publikasjoner) eller kvalitet (kun de beste får midler) ? Jeg tror jeg ville valgt kvalitet. Men i tillegg må vi ha system som sikrer at talenter og nye ideer slipper til – selv om de ikke er blant «de beste» målt i publikasjonsliste. Klinisk forskning er etterlyst på nasjonalt nivå. Hva skal til for at flere klinikere får forske ? For det første må sykehusene legge godt til rette for at klinisk forskning kan bli en naturlig, integrert del av god klinisk praksis. Forsknings- og utviklings- avdelingen skal blant annet sørge for at regionsykehuset kan bli bedre på klinisk forskning, så her har jeg et ansvar. For det andre må forskning ikke være til hinder for god spesialistutdanning. Når helseforetakene selv skal ta seg av LIS- utdanningen, er det en gyllen anledning til å innlemme forskning i systemet. For det tredje må tilgangen til helsedata og biobanker forenkles og forbedres, slik at forskerne ikke må bruke for mye ressurser på byråkrati og infrastruktur for forskningen. Ny LIS-utdanning er på trappene. Dette innebærer nye oppgaver for overlegene med veiledning og supervisjon. Hvilke muligheter gir dette oss, også sett i ett regionsykehus-perspektiv ? Jeg tror det er riktig at helseforetakene selv bestemmer innholdet i og omfanget av spesialistutdanningen i sykehusene, når det er helseforetakene som faktisk skal sørge for nødvendige, rettferdige og gode helsetjenester til sin befolkning. Det er en stor mulighet for foretakene til å planlegge og gjennomføre utdannings- løp som kan sikre god og stabil tilgang på kvalifisert legearbeidskraft til syke- husene. Jeg er imponert over det store arbeidet som er gjort med strukturen for spesialistutdanningen i Helse Vest gjennom RegUt-prosjektet. Dette har vært et vellykket samarbeid mellom helseforetak, fagmedisinske foreninger og spesialitetskomiteer mv., og har resultert i omfattende planverk og system som skal tas i bruk i hele regionen. Overlegene har alltid drevet med veiledning og supervisjon av yngre kolleger. Nå blir dette satt i et bedre system, og både utdanningsansvarlige overleger og andre overleger skal få avsatt tid i arbeidsplanen til å drive med veiledning og supervisjon. Regions- sykehuset har et særlig ansvar for å samarbeide med alle de andre helse- foretakene om utdanningsløp som sikrer god gjennomstrømming av spesialister både innen regionssykehuset og i hele regionen. Mange av LIS vil trenge å arbeide perioder ved regionssykehuset for å få oppfylt sine kompetansemål. Dette gir den store muligheten til å sikre kvalitet på og samarbeid om LIS-utdanningen i hele regionen. Hvis du som fagdirektør fikk en mrd kroner og måtte sette dem kun på ett felt - forskning, beredskap, IKT eller kreft- behandling - hvilket ville du valgt ? Da ville jeg valgt forskning! Så ville jeg rettet forskningen inn slik at den ga oss nødvendig kunnskapsgrunnlag for riktig beredskap, gode IKT-systemer og den beste kreftbehandlingen. Kinderegg! •