Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 28 Konflikteskalering og håndtering Som det fremgår av boken Varme konflikter i arbeidslivet (2018) er det i enhver virksomhet mange kilder til frustrasjon med potensial for å kunne utvikle seg til konflikt. Det er et rikt jordsmonn for verdi- og interessekon- flikter når mennesker med ulik bak- grunn i fellesskap skal skape resultater, gjerne med knappe ressurser. I kon- fliktlitteraturen er det høy grad av enighet om at konflikter har en tend­ ens til å følge et bestemte eskalerings- mønstre (van de Vliert, 1998). I for­ bindelse med det nasjonale prosjektet «Jobbing uten mobbing» utarbeidet forskerne Sørensen og Grimsmo (2006) en såkalte tiltakstrapp. Her ble det skilt mellom ulike konfliktnivåer samtidig som det under hvert nivå ble spesifi- sert hensiktsmessige konflikthåndter­ ingsmetoder. På «grønt» eller fore­ byggende nivå finner vi eksempelvis arbeidsmiljøundersøkelser. Formålet med en typisk arbeidsmiljøundersøk­ else er å kartlegge det generelle arbeids- miljøet med tanke på å avdekke risiko- forhold og områder som bør forbedres. Godt gjennomførte arbeidsmiljøunder- søkelser kan fange opp frustrasjoner på et tidlig tidspunkt og brukes som utgangspunkt for tiltak som forhindrer at uenigheter utvikles til konflikt. I tiltakstrappen listes faktaunder­ søkelse opp som et mulig tiltak på rødt nivå. En faktaundersøkelse er en form for gransking der formålet er å finne ut om en eller flere personer kan ha brutt arbeidsmiljølovens bestemmelser. I slike tilfeller er fokus på det individu- elle arbeidsmiljøet for å finne ut hvor- dan den eller de involverte har opp- trådt. Ofte blir vitner intervjuet. Mellom grønt og rødt nivå i tiltakstrappen finnes en rekke andre tiltak. Våre studier indikerer at konflikthåndteringstiltak på lavere nivåer i liten grad benyttes før faktaundersøkelser iverksettes 2 (ref ). Det til tross for at konfliktene gjerne kan spores tilbake til saklig uenighet knyttet til arbeidsmiljø­ forhold. Faktaundersøkelse og gransking I utgangspunktet er det ikke noe regel- verk som styrer hvordan granskinger skal gjennomføres, og praksisen er svært ulik. Jusprofessor Johan Giertsen kriti- serte i sin tid granskingen av Yssen/ Valla saken, og utga i 2008 en bok om dette. Boken kom til å prege den offentlige debatten om temaet så vel som advokatforeningens «Retningslinjer for private granskinger». Disse retnings- linjene er grunnleggende for alle undersøkelser som har til formål å avklare: «… faktiske forhold og analysere årsaker, herunder ta stilling til om det foreligger systemfeil, eventuelt er be- Faktaundersøkelser: Grunn til bekymring? Statistikk fra Domstolsadministrasjonen viser at konfliktnivået i norsk arbeidsliv øker 1 . Det samme gjør køen av arbeidsgivere og arbeidstakere som vil prøve saker for retten. Situasjonen åpner for alternative metoder for konfliktløsning, og markedet av tilbydere med ulik profesjonsbakgrunn er i vekst. Det er ikke mange lover eller retningslinjer som jurister og/eller psykologer må ta hensyn til når de tilbyr «faktaundersøkelser». Metodens faglige, juridiske og etiske forsvarlighet er i liten grad undersøkt. Diskusjoner om metodens forsvarlighet har inntil nylig vært mer eller mindre fraværende. Her vil vi med utgangspunkt i tidligere studier og et pågående forskningsprosjekt se nærmere på noen kritiske utfordringer ved fataundersøkelser som metode for konfliktløsning. Av forsker Bitten Nordrik og seniorforsker Heidi Enehaug – AFI/OsloMet ››