Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 29 gått feil av en eller flere enkeltpersoner. Ofte vil et granskingsoppdrag også omfatte forslag til tiltak. Noen gransk­ ingsoppdrag omfatter også en vurde- ring av personlig ansvar» 3,4 . I 2006 utga Arbeidstilsynet et notat om fakta­ undersøkelser. Faktaundersøkelser ble sagt å ivareta den enkeltes rettigheter, herunder integritet og verdighet. For- utsetningen var at undersøkelsen ble gjennomført innenfor rammene av vedtatte retningslinjer mot mobbing og trakassering, i henhold til rutiner for hvordan klagemål skal håndteres, samt at de skulle være et resultat av partssamarbeid og bred medvirkning. Det kreves ingen formell utdanning eller offentlig godkjenningsordning for å kunne gjennomføre granskinger. Etter et firedagers autorisasjonskurs skal HR-personell og ledere i prinsippet kunne utføre disse oppgavene, noe professor Gottschalk (BI) stiller seg svært kritisk til. Han kritiserer metoden KLASSEKAMPEN MENINGER 16 Fredag11. januar2019 Iårevisharvi dratt ihver vårendeav interesser,med ulvensom tema.Vihar aldriblittenige.Hvilke varige løsningerfinnes? Nasjonalparker forville dyreren løsningsomkan fungere iNorge.Tostore parker,en isydogen i nord,eventueltsammen medSverigeogFinland,vil berikeNorden.Områdene dervilledyr lever i fredvil gieteldorado fornaturin- teresserteog turistersom søkerurørtnatur.Sistnevn- teblirbareflere. Nasjonalparkene vil føre til atvioverholder internasjo- nale forpliktelservihar undertegnet (Bernkonven- sjonen),ogviunngårandre lands«shameonNorway» utenforambassadersom reaksjonpåhvordanvi behandler rovdyr.Vikan leggebakossprimitiveog inhumanemetoder forå kontrollerebestandeneog fåen rovdyrforvaltningvi kanværestoltav. UtenforRoma i Italia beitersauer iområdermed ulvogbjørn.Gjeterne brukerstorehyrdehunder somvokseroppmed saueneog forsvarer flokkensomsinegen. Saueneer trygge for rovdyr.Opplæring idette kunne tilbys folksom ønskerå lahusdyrbeite i nasjonalparker (ogutenfor) medstøtte fraerstatnings- pengene–siden ingensau blir tatt. Enslikvinn-vinn-løs- ningvilgiosset løftmot denverdenavnatur, livog miljøvistreberetterå bevareogbringe tilbake. Maria JeanetteGuthu, Kongsberg Gi ulven en park ULV INASJONALPARK: Kan blieteldorado for friluftsfolk. ROVDYR Maria JeanetteGuthu Enprivatpraktiserende dommererenadvokat fraet advokatfirma,en revisor fra et revisjonsfirmaelleren konsulent fraetkonsulent- firmasomblirengasjertaven offentligellerprivatvirksom- het tilåundersøkeogkonklu- dere iensakderdeter mistankeommisligheterog påstandstårmotpåstand. Konklusjonenbliroppfattet somendom. Heltsidenprivatpraktise- rendedommerJanFougner avsatteLO-lederGerd-Liv Valla i2007,hardetværten sterkvekst iantall privatpraktiseren- dedommere. DommerHelge Kvammedømte byggmesterHarald Langemyhr for svindelmotOslo kommune i2008. SenerebleLange- myhr frikjent i Oslo tingrettog tilståttenmillio- nerstatning fra staten.Dommer PålJæger-Peder- senga i2013privatetterfor- skerOlaThuneskylden forat Stavangerkommunespenger hadde forsvunnet.Dommer ElisabethRoscheravsatte RuneGrahnsom rektorved Skedsmovideregåendeskole i2013.JanFougnerdømte Hordalandpolitidistrikt iden såkalteSchaefer-saken i2015. DommerAnneHelsingeng avsattedirektøreneRichard OlavAaogPålWienEspen i Telenor i2016.DommerJan ErikGranOlsenavsatte hovedverneombudEinar Sagli iPolitietsutlendingsen- het i2016.DommerAnne- CathrineGrandeEidissen avsatteøkonomisjefHelge Moen iGrimstadkommune i 2018. Ikkealleblirdømt.Noen blirogså frikjent–særlig toppsjefer.Privatpraktise- rendedommerKristin Veierød frikjenteDNB-sjef RuneBjerke i2016etter PanamaPapers-skandalen. Dommerneeransatt i konsulentfirmaersompåtar segoppgavenmedåetterfor- ske,påtaleogdømmeperso- nermotbetaling.Dommerne er ikkesåopptattavat tvil skalkommeenmistenkt til gode.Detholderatdumest sannsynligerskurken.Altså atdetermersannsynligatdu erskurkenennatdu ikkeer skurken.Ofteerdommer basertpåsynsing fraulike kilder. Deternåflere hundre privatpraktiserendedom- mereher i landet.Tilsam- menligningerdetflere hundreoffentligansatte dommere i tingretter, lagretteroghøyeste- rett.Kanskjeerantall privatpraktiserende dommere i ferdmed åpassereantall offentligansatte dommere.Erdet grunn tilbekymring? Mittsvarer ja. Fordet første fører privatiseringav rettsoppgjør tilen tvilsompraksisder desombetaler for rettsoppgjøretkan få detsomdevil.Mangeprivate dommerkanvirkesom bestillingsverk. Dernesterdetetproblem atdommerholdeshemme- lige,ofte fordibestillerenav dommenkallerdeten «personalsak».Manglende transparens fører tilmistanke omatnoeholdesskjultav tvilsommegrunner.Private dommerholdesogsåskjult overforpolitiet,selvomdeter klarebevis forstraffbare handlinger.Grunnerkan væreatvirksomhetener redd for tapavomdømmeellerå starteenprosessderdeselv ikkeharkontroll.Dommener oppdragsgiverseiendom,og konsulentene fraskriverseg ansvaret foråmeldeeventu- ellestraffbare forhold til politiet. Fordet tredjehardeprivat- praktiserendedommerne ingen formellutdanning i etterforskingellerpåtale.De har ingen fagligbakgrunn til åfinneutavhvasomhar skjedd,oghvemsomgjorde hva.Detteskrev jegom imin Klassekampen-kronikk10. desemberunderoverskriften «Hvordanblikvittenvars- ler?». Fordet fjerdehar ikke privatpraktiserendedom- merenoeansvar forkonse- kvenseravsittarbeid. I motsetning tilstatens erstatningspliktved feil siktelse,påtaleellerdom,har ikkeprivatpraktiserendenoe erstatningsansvar.Fougner, Kvamme,Jæger-Pedersen, Roscher,Hensingeng,Olsen ellerEidissenhar ikkenoe erstatningsansvaroverfor Valla,Langemyhr,Thune, Grahn,Aa,Espen,Saglieller Moen. Fordet femte erdommer fra deprivatpraktiserende egentligbare råd tiloppdrags- giveresombetaler fordom- mene–menoppdragsgivere eroftesågodt fornøydmed dommeneatdekonfronterer Antallet privatpraktiserende dommere øker. Hvilke fallgru ver oppstår når de skal granske konflikter? Dom på bestilling Ofteer dommer basertpå synsing fra ulikekilder. KRONIKK PetterGottschalk Klassekampenhonorerernormalt ikke innsendt stoff. Innsenderense-postadresseblir tryktmedmindre innsenderen reserverer segmotdette. KRONIKK &DEBATT KRONIKK: Maks5000 tegn inkludertmellomrom. Legg vedportrettfoto. DEBATT: Innlegg:3000 tegn inkludertmellomrom. Replikk/kortinnlegg:1000–2000 tegn. E-post: debatt@klassekampen.n o Redaksjonen forbeholder seg retten tilå forkorte innlegg. TollefMjaugedal tollefm@klassekampen.n o Kronikk-ogdebattredaktør Carline Tromp carlinet@klassekampen.n o Redaksjonssekretær Hedda Lingaas Foss um heddaf@klassekampen.n o Redaksjonssekretær MENINGER KLASSEKAMPEN 17 Fredag11. januar2019 k r dedømtemeddem.For eksempelville rådmannen i Grimstadkommunesvært gjerneblikvittøkonomisje- fen i2018, fordiøkonomisje- fenhaddevarsletomulovlige innkjøp ikommunen,som rådmannenville leggebak seg.KonsulentEidissenble engasjert tilå felleendom overøkonomisjefMoen. Rådmannenbenyttetdom- men tilåsioppøkonomisje- fen.Økonomisjefensaksøkte deretterkommunen forå få jobbensin tilbake.Rådman- nenskjønteathunhaddeen sådårligsakathungikkmed pååbetaleøkonomisjefen lønn i toårdersomhan frafalt søksmålet. Fordetsjette erprivate dommeren tjenestesom leveresav rettsprofitørene Wiersholm,KPMG,Deloitte, PwC,Tiniaogandrekonsu- lentfirmaer.Detergode pengerå tjenepåå felle dommerbasertpågran- skingsrapporterog faktaun- dersøkelser,som jegogså omtalte iminkronikk i2017. Deter langt fleregrunner til bekymring.Menhvaer løsningen?Kanskjeviktigst erprinsippetomatdesom undersøkerensakaldriskal konkluderesaken. PeterGottschalk, professor i IT-strategi,BI peter.gottschalk@bi.no HELDIGERE: Mensprivatpraktiserendedommerehar fåttmangesjeferavsatt,blir toppsjeferofte frikjent–somRuneBjerkedahanblegransketetterPanamaPapers i2016. FOTO:TOMHENNINGBRATLIE ALLMAKT IDENNESAL: Forbrukereharstormulighet tilå mobilisere,skriverArneØgaard.Herstårnewyorkere ikø for BlackFriday-salgpåMacy’s. FOTO:TREVORCOLLENS,AFP/NTBSCANPIX I2016påpekte forbrukerø- konomRunarDøvingat forbrukernekunne taover verdenhvisdeorganiserte seg–menhankonkluderte medatde ikkegjordedette fordi forbrukernevaren kategoriog ikkeengruppe. Endagmå imidlertid forbrukerne forståatdeeren gruppemed stormaktogat deresmakt- middeler penger.Alle somhar pengerkan få ting tilå skje.Etsliktsamarbeider ikkeenerstatning for politiskmakt,menet nødvendig tillegg. En fremgangsmåte vilvære ådanneaksjonsgrupper innenenbransjeelleren begrensetsektoraven bransje.Enaksjonsgruppe forklesbransjenvilkreve fullt innsyn ibedriftenes virksomhet, iproduksjons- arbeiderens lønn-og arbeidsforhold,hvilke klimatiltaksomgjøresog hvordaneventuelleover- skudddisponeres.Kartleg- gingsarbeidetvilkontinuer- ligoffentliggjøresslikatalle kankanaliseresinpenge- makt tildemest fremskritts- vennligevirksomhetene. Bedriftersom ikke følger oppvilmistekundene. I denneprosessenvilmar- kedsøkonomiensensidige vektpåkonkurranseog hemmelighetskremmeribli utdatert.Utviklingenstyres istørregrad isamarbeid mellomprodusenter, gründere, investorer, arbeidereog forbrukere. Gledenavåskapenyttvil fortsattvære tilstede. En rettferdig vareprisvil kunnebli langthøyerepå mangeproduktområderenn detvi iVestenbetaler idag. Ikkealle forbrukerevilha råd tilå følgeaksjonskomi- teenesanbefalinger.Slikmå detvære ienovergangspe- riode,mendeterde rikeste vistøtternårvikjøperdet billigste.Disse endringene kanstarte i morgen,men detvilselv- sagtkreveen mental oppvåkning.Vierblitt lullet inn i troenpåatdeteneste fornuftigeeråkjøpebillig ogåselgedyrt.Heldigvis harstadigflerebegyntå bryteutavdenne rollenved å taansvar forsinehandlin- ger.Mennoenmågå foran ogdanne forbrukerorganisa- sjonerogaksjonsgrupper. Riksmediakanstøtteopp. Mange forventer atverdens ledereskalstoppeden globaleoppvarmingenog skapeen rettferdigverden. Detfinnes ingen lederesom harmakt tilågjøredette alene. Isamarbeidmed organiserte forbrukerekan dederimotutrettemye.De nyesosialemøteplassene kanværeder forbrukere samlesogutvikler initiativ somvilendreverden,og dereshovedparolekan være: Forbrukere ialle land, forendere! ArneØgaard, Moss aroegaa@online.no Forbrukere i alle land, foren eder! Allesom harpenger, kan få ting tilåskje. RETTFERDIG HANDEL ArneØgaard Deverste rævslikkernefinnerdu påveiene. MarieRøssland iDagbladet Jegdriver ikkenoeeliteprosjekt. Jeg tror ikkemankansiverken ommeg,Siv,TrineellerKjell Ingolf,atvier representanter for elitene,med tankepåvår bakgrunn. ErnaSolberg tilDagbladet Deterproblematiskatkommen- tatoreneharblittmindreopptatt avklikk. TellefS olbakkRaabe til journalisten.no Bøkerskal tradisjoneltståmed ryggenut,såmankan identifi- serehvaslagsbøkerdeter. SamfunnsgeografKarl-Fredrik Tangen tilNRK Det lagesdårlige ting,og jeg savneratdetkommer frem i lyset.Om jeg leverernoedritt, vil jeghamittpasspåskrevet RaymondTeigenHauger fra Beglomegønskersegflere dårligemusikkanmeldelser Vårmoralske forargelseeren begrenset ressurs. HåvardNyhus iVårtLand OVERHØRT laseka e h rerernr alt ike i se t stf. I se erese- stareseblir tryktme mi re i senere reserverer se mtdete. MERDEBATTNESTESIDE » NYHETER 16 Fredag10.august2018 agderposten.no/meninger Me ninger Kjørdebatt Hardunoepåhjertet?Skriv tildebatt@agderposten.no UtgittavAgderpostenAS GrunnlagtavJensSvendsen i1874. Opplag:19.006 Sjefredaktørogadministrerende direktør:ØyvindKlausen Nyhetsredaktør:KatrineLia Redaktør:YngvarCarlsen Redaktør:OddvarPaulsen AGDERPOSTEN 37003700 Abonnement kundeservice@agderposten.no Annonse ann onser@agderposten.no AgderpostenarbeideretterVærVarsom-plakatens regler forgodpresseskikk.Pressens fagligeutvalg (PFU)erklageorgan sombehandlerklagermotpres- sen ipresseetiske spørsmål. KONTAKTOSS DEBATT Agderposten forbeholder seg retten tilå forkorte innlegg,publiseredem iavisogpånett, samt lagrepublisert stoffelektronisk. Innlegget skalunderskrives med fulltnavn,adresseog telefonnummer.Send innlegget some-post til:debatt@agderposten.no. Valgav tudieretningpå videregå- endeskoleeret viktig valg,ogmange synesdeter vanskeligåbestemme seg forhvadeskal velge.Deter ikke så rart. D et er et stort valg, og det erheller ikkeuvanligat folkoppleveråvel- ge feil.Nettoppderforerdetviktig medordningersomgjørdetmuligåom- bestemme seg. Elever som har begynt på yrkesfag har lenge enkelt kunnet bytte studieret- ning,uten atdeharmåttet ta ett årom igjen.Någjør regjeringendet likeenkelt foreleveråbyttestudieretning frastudi- espesialiserende tilyrkesfag,uten atde måbruke lenger tidpåå fullførevidere- gående– slikde tidligeremåtte. Disseeleveneallerede harhattde timene de trenger i fellesfagene–norsk,engelsk, kroppsøving og samfunnsfag – og kan nå bruke tiden som er satt av til disse fagene idetandreåretpåå lære segdet yrkesfaglige pensumetde gikk glipp av mens de gikk på studiespesialisering. Det betyr at det blir enklere å velge på nytt hvisman finner ut atman heller ønskerenyrkesfagligutdanning. Gjennomfemår harHøyre i regjeringvist at vimener alvormed vår yrkesfagssat- sing. Tidligere har vi hevet lærlingtil- skuddet.Vihar skjerpet kravet til bruk av lærlinger for bedrifter som vil vinne offentligeanbudogantall lærlinger iof- fentlig sektorhar økt kraftig.Vi skal gi elevene mer praksis tidligere og gjøre fellesfagenepåyrkesfagmeryrkesrettet. For første gang erdet likemange elever somvelgeryrkesfag som studiespesiali- serende.Det erbra,ogviser at regjerin- gens løft foryrkesfagene fungerer. Å gjøre det enklere å gå fra studiespe- sialisering til yrkesfag er enda et viktig tiltak sombidrar tilå løfteyrkesfagene, og sørge for at vi fårutdannetde fagar- beidernevi trenger for fremtiden. Deter bra fordenenkelte,bra forbedrifteneog bra for samfunnet. TuridKristensen, Stortingsrepresentant,Høyre INNSPILL Enkelt å bytte til yrkesfag StåleEinarsenharher i Agderposten8.august for- klarthvordan faktaundersø- kelserskalgjennomføres. Menhan forholderseg ikke til praksis.Han tar ikkeansvar forhvordanmetodenblirmis- brukt ipraksis.Jegpresen- terte tallrikeeksemplerher i avisen 17. juli,menEinarsen svarerat«undertegnedehar ikkedeltatt inoenavdesake- nesomnevnesogkanderfor ikkesinoeomdet faktiske innholdet idissesakene». E inarsen:Hvamed å sette seg inn i sakene ved å skaffe seg rapportene fra faktaundersøkelsene? Jeg har alle rapportene. I begynnelsen av juli skrev varslerRagnarHolvikher iavi- sen om en faktaundersøkelse i Grimstad kommune somman- gletmandat,manglet intervju, mangletdokumentasjon,man- glet imøtegåelse,manglet rap- port ogmanglet tiltak. Einar- sen,hardu lestdet innlegget? KarlMeidel Johansen har her i avisen skreveten rekkeartikler hvor han problematiserer Sol- heims praksis som rådmann nårhun iverksetter faktaunder- søkelser ikommunen.Einarsen, hardu lestde innleggene? Men nei, dette kjenner ikke Einarsen til. I motsetning til Einarsen som selger faktaun- dersøkelser, driver jeg kritisk forskningpågranskinger.Mens Einarsens studenter ved Uni- versitet i Bergen tydeligvis får høre omdepositive sidene ved faktaundersøkelser, får mine studenter ved Handelshøy- skolen BI høre om de negative sidene ved granskinger. Mine studenter blir lært opp til kri- tisk evaluering av granskings- rapporter.Mine studenter har til nå evaluert 80 granskings- rapporter, inkludert BDOs og Hjorts granskinger i Grim- stad kommune. Studentene ga Grimstad-granskerne dårlige karakterer. Jeg har etterlyst vitenskapelig grunnlag for faktaundersøkelse sommetode. Jegoppfatter ikke tidligere statsminister Bonde- viks involvering som et viten- skapelig grunnlag. Einarsen nevner høringsuttalelser,men de er normalt heller ikke spe- sielt vitenskapelige. Einarsens presentasjon bekrefter fakta- undersøkelse som en hjemme- snekret metode. At man ved bruk av metoden skal ta en rekkehensyn,harheller ingen- tingmedmetodens forankring å gjøre. Advokatforeningens retningslinjer for granskinger erheller ikkevitenskapelig for- ankret,såmankankanskjesiat Einarsener igodt selskap. Det er for så vidt greit formeg at Einarsen setter likhetstegn mellom faktaundersøkelse og gransking,mendetskyldesnok at ingen avmetodene er foran- kret. Ved forankring ville han ha oppdaget at metodene er forskjellige, fordi de har ulike bruksområder. Jeg foreslår at Einarsen evalu- ererAnne-CathrineGrandeEi- dissenogOlveKristofferStein- set iTinias faktaundersøkelser iGrimstad kommune det siste åretmedhansegnekriterierom at «man i en godt utført fakta- undersøkelseskaldokumentere både selve undersøkelsen, den fremkomnedokumentasjon,de vurderinger somblegjort, samt den kunnskapman benytter i sine vurderinger». Jeg venter spentpåkarakterenehanvilgi disseTinia-rapportene.Stryk? Jeg beklager at jeg dro inn en tredjepersonskarakteristikkav Einarsen som«blantde fremste pådette feltet,også internasjo- nalt» i mitt debattinnlegg 17. juli.Denkarakteristikkenkjen- nerhan segnok ikke igjen i. PetterGottschalk, for tidenprofessorvedDepartment ofCriminalJustice,University of Cincinnati,USA. HELSEKJØPENE/ FAKTAUNDERSØKELSER Hva med å sette seg inn i sakene? PROFESSORKRANGEL: ProfessorStåleEinarsen (bildet)blir sterktkritisertavartikkelforfatteren,professor PetterGottschalk. FOTO:SIGVEAMUNDSEN /SAMFOTO KLASSEKAMPEN MENINGER 16 Mandag10.desember2018 Joda, jod-tablettane erpå vegut ikommunane, forsikrarAstridLiland i Statensstrålevern i Klassekampenden4. desember.Deier i tilfelle «enatomhendelse». Brosjyra«Duerendelav Norgesberedskap»kom i posten igår.Åminneom vedog lyspærerervelko- me,særlegeindagdå nabolagetharstraumbrot i åtte timar idesember. Og hugs jod, i tilfelleatomhen- delse. Detseiestat folket«ikkje lystrar»,vi renn ikkje til apoteketetter jod, lik Tamiflu.Kanskje tenker fleiresommeg: kvifor nå,og så samti- dig?Er «atom- hendel- sen» frå hangar- skipetsomvenlegnok gjestaoss,medein reaktor storsomeitsvenskkjerne- kraftverkombord? Strålevernetseier: Jodtablettarersomåha ein røykvarslar,menkven leikanylegmedelden?For einmånadsidan forskrek- kaDonaldalledåhansa opp rakettavtalenmidt underøvinga.Herom dagensaNatosutanriksmi- nistrar,samdesom jernfil- spon:«Russlandvar først». Kortsagt:Ved nytalesom «atomhendelse»måvi lytte tildetsom ikkjeblirsagt, ogkvifor ikkje?Våre styresmakterseier,deter ingenkaldkrig,menetter einoppvekstmedStron- tium-90ogmellomdistan- serakettarhareg igjenden kaldekrigen inervesyste- met,etter10-20år relativ normalitet.Fråutvidinga avNato til utvidingapå Krimerarven fråWilly BrandtogMikhailGorbat- sjovskuslabort. «Atomhendelse.»Jod, jod?Nei,nei. ÅsmundBjørnstad, forfattar asmund.bjornstad2@gm ail.com Jod, jod? Nei, nei BEREDSKAP ÅsmundBjørnstad NRKhar fortalt historienom RunarKjørsvik,sommistet jobbensin for treårsiden (nrk.no1.desember).Hanble utsatt forennyog farlig trend inorskarbeidsliv.Kjørsvik varhovedverneombud i NorskeShellvedNyhamna. Han trodde ikkesineegne øynedahan leste rapporten omkonfliktenpåarbeidsplas- sen.Kjørsvikblenoketoffer for faktaundersøkelse . En faktaundersøkelseeret hjemmesnekretopplegg fra noenkonsulenter.Metodener ikkevitenskapelig forankret. Denundervisesverkenpå universitetereller høyskoler.Fakta- undersøkelser brukes ipraksis til å rammevarslere, tillitsvalgteog andresom ledelsen vilblikvitt. En faktaundersø- kelse iPolitiets utlendingsenhet førte tilathoved- tillitsvalgtsom varslerblesyk- meldtoggikkav med tidligpen- sjon.En faktaun- dersøkelse i Brønnøysundre- gistrene førte tilat tillitsvalgteblebeskyldt forå varsleuansvarlig.En fakta- undersøkelse iGrimstad kommuneskulle legitimere oppsigelseavenøkonomisjef somvarvarsler.En faktaun- dersøkelse iArendal trafikk- stasjon forsøkteå renvaske ledelsen.En faktaundersø- kelse iSykehusbygg frikjente toppsjefen for trakasseringav enmedarbeider. Kanskjekanmanhevdeat deterpositivtatdeter etablertetalternativ til granskinger.Mensgranskin- gerer forsøktmonopolisertav advokater,er faktaundersø- kelser forsøktmonopolisert avpsykologer. Ingenavdem harnoen formellutdanning i rekonstruksjonavhendelser oghendelsesforløp.Den enesteutdanningensom for tidenfinnesher i landeter utdanning ietterforskingved Politihøgskolen. Faktaeretpopulært ord for tiden.Men faktamå forstås i enkontekst (sammenheng) vedhjelpav interpretasjon (tolkning)og refleksjon (ettertanke) foråbli til kunnskap.Ellersvilkonklu- sjonerbærepregavsynsing. Arbeidsmiljøspesialistene eretkonsulentfirma iBergen somselger faktaundersøkel- ser.Firmaetharfireansatte: trepsykologerogen jurist. Dersomdudeltarpåetkurs deholder,kandegideget diplomslikatdukankalle degsertifisert faktaundersø- ker.De tokonsulentene i Tiniasomgjennom- førte faktaundersø- kelser iGrimstad kommune,hadde kjøptdiplomer fra i Arbeidsmiljøspesia- listene. Sertifiseringskal innebæreenbekref- telsepåenkompe- tanseetterekstern opplæring,vurdering ogevaluering. Fortrinnsviserdeten myndighetelleren organisasjonsom utstederetsertifikat etterenprøve.Men konsulentene fra Arbeidsmiljøspesia- listenegjørdetenkle- re fordeg. Ifølgederes salgspresentasjonkanman ettersertifiseringsom faktaundersøker få«diplom medkompetansebeskrivel- se».Detkanminneom diplomet jegfikk iDonald Duck-rennet isin tid. Nårensertifisert faktaunder- søker (meddiplom)kan utløseoppsigelseaven økonomisjefsomvarvarsler, er rettssikkerheten ikkebare truet,menhelt fraværende. Egentliger faktaundersø- kelser rettetmotoppklaring avarbeidskonflikter,mens granskingerer rettetmot oppklaringavmisligheterog ulykker.Menmetodene brukesomhverandre.Jeg har tilnå fått tak i82 rappor- ter fraslikeundersøkelser, deneneverreenndenandre. Det trekkeskonklusjonerpå sviktendegrunnlag.Rappor- teneeroftespringende, uleseligeoguforståelige for folkflest,ogkan frittmisbru- kesavdesomharbestiltog betalt fordem.Misbruketblir ikkeslåttnedpåavArbeids- tilsynet. Iendemokratisk rettsstat skillervimellomundersø- kelse,påstand,motstandog avgjørelse.Vedmistankeom kriminalitetskillervi dermedmellometterfor- sking, tiltale, forsvarogdom. Menspolitietetterforsker, tar påtalemyndighetenut tiltale, advokater forsvarer tiltalte, mens rettendømmer.Sliker det ikkeved faktaundersø- kelseroggranskinger i praksis. Forfatterneavmangeavde rapportene jeger ibesittelse av, inntar likegodt treavfire roller:Deundersøker,de påstårogdedømmer.Forsvar bryrdeseg ikkeom.Deåpner kanskjeoppen liten luke for såkaltkontradiksjon (imøte- gåelse),mendenerså litenat denuthengteverkenskjøn- nersammenhengeneller får tid tilå respondere. Hvaer løsningen? Førstmå faktaundersøkereavskiltes, Arbeidsmiljøspesialistene avviklesogAdvokatforenin- Faktaundersøkelser brer om seg i arbeidslivet. De kan gjen nomføres av alle som har kjøpt et diplom. Hvordan bli kvitt en varsler? Faktaun- dersøkerne undersø- ker,de påstårog dedøm- mer. KRONIKK PetterGottschalk Klassekampenhonorerernormalt ikke innsendt stoff. Innsenderense-postadresseblir tryktmedmindre innsenderen reserverer segmotdette. KRONIKK &DEBATT KRONIKK: Maks5000 tegn inkludertmellomrom. Legg vedportrettfoto. DEBATT: Innlegg:3000 tegn inkludertmellomrom. Replikk/kortinnlegg:1000–2000 tegn. E-post: debatt@klassekampen.n o Redaksjonen forbeholder seg retten tilå forkorte innlegg. TollefMjaugedal tollefm@klassekampen.n o Kronikk-ogdebattredaktør Carline Tromp carlinet@klassekampen.n o Redaksjonssekretær Hedda Lingaas Foss um heddaf@klassekampen.n o Redaksjonssekretær MENINGER KLASSEKAMP EN 17 Mandag10.desember2018 gens retningslinjerkastes i søppelkassen. Dernestmådetutvikleset fagbasertpågranskingsvi- tenskapsom taropp iseg perspektiver frapsykologi, sosiologi,kriminologi,avhør/ intervju, juss, revisjon, økonomi, ledelseogorganisa- sjon. Iandre land foreleses «investigation»sometvanlig universitetsfaguavhengigav politiet. Studenteneskalsettes i stand tilå rekonstruereen hendelseogethendelsesfor- løp:Hvaskjedde?Hvordan skjeddedet?Hvemgjorde hva?Nårskjeddedet? Hvorforskjeddedet? Metoder for informasjonsinn- samling foråbelyseog besvaredissespørsmålenevil ståsentralt.Dokumentasjon av funnogsystematiseringav bevisblirviktig. Vedendtuniversitetsut- danningerdeteneksamen. Mankanderetterblisertifi- sert,autorisertogdermed godkjentavenoffentlig myndighetelleren interesse- organisasjon,dermaner forpliktet tilå taetterutdan- ningmed jevnemellomrom. Ennså lenge børpersoner somblirutsatt for faktaunde- røkelseellergranskingpasse seg.Debørsøkeadvokat- bistand,ogdebørkreveat arbeidsgiverskalbetale.De børkreveå få innsyn ihele rapportutkast,ogatderes skriftligemotforestillinger tasmed isinhelhet iden endelige rapporten. Dersomenvarslererblitt gjenstand for faktaundersø- kelseogopplevergjengjel- delse,børpolitietpåeget initiativetterforske lederen somerhovedansvarlig for gjengjeldelsen.Strafferam- menerettårs fengsel,menså langt foreligger ingendom her i landet. PetterGottschalk, professorved HandelshøyskolenBI petter.gottschalk@bi.no FIKKSPARKEN: RunarKjørsvikmistet jobbensin iNorskeShelletteråhavarsletom farligearbeidsfor- hold.Ensåkalt faktaundersøkelsekonkludertemedat ledelsen ikkehaddegjortnoegalt. FOTO:PRIVAT FRAMTIDA: Selvomvindkraft ikkeerenperfekt løsning,erden likevelbedreenn fossilenergi.HervindmølleparkenpåSmøla. FOTO:GUNNARWIEDERSTRØM IKlassekampen 30.novem- ber foreslårKariElisabeth Kaskiog jegåstillekrav til offentligeierskap ivindkraf- ten iNorge, tilsvarendesom manhar forvannkraft.Geir HenningWiik reagererpå oppslaget isammeavis6. desember,ogstilleren rekke kritiskespørsmål tilSVs energipolitikk. Iklimaendringenes tider detavgjørendeåsikreatall fossilenergibruk fasesut. Verdenmåklareseguten olje,kulloggass.Deteren formidabel jobb–olje,kull oggasser fremdeles i bruk istor skala.Geir HenningWiik nevnerselv kullkraftverketpåSvalbard. Vikan legge til:Gasskraft- verketpåMelkøya.Bren- ningav fossilolje forå produserevarme i indus- trien.Brukenav fossiltkull som reduksjonsmiddel i industriprosesser.Bruken av fossiltdrivstoff i trans- portsektoren. Forhverdag brukenavolje, kulloggass fortsetter,bidrar det til farligklimaødeleg- gelse.Enstorstiltomlegging bort fraden fossile tidsalde- rengjøratvi trengerengod politikk for fornybarenergi ogenergieffektivisering.Det erogsåbra for lommeboka tilnorskehusholdninger. Norgebørdessutensepå nyemåteråpriseenergi- bruk, foreksempelulike taksterpåulike tiderav døgnetslikatmangjennom smartenergibrukkan reduserestrømregningen. Vivetgodtat fornybar energiogsåharmiljøkonse- kvenser.Miljøbevegelsen i Norgeer formetavkampene motvassdragsutbygging i MardølaogAlta.Vassdrags- utbyggingen iNorgehargitt ossen fornybarkraftsektor, menogsåharde inngrep i vassdragsnaturen.Tapetav naturmangfold iverdener dramatisk,ogarealinngrep erhovedårsaken. Miljøpolitikken skalderfor ivaretaflerehensyn,og bidra tilnæringsutvikling ogverdiskaping.Denskal komme fellesskapet tilgode. Derfor foreslårviatkunén tredelavetkraftverkkan eiesavprivate. Offentlig eierskap i kraftsektoren gjøratnorske naturressurser finansierer velferdsstaten hellerennutenlandske eiere.Norskekommunerhar dessutensværtmyede skullehasagtomutfalletav konsesjonssakerpåvind- kraft. Idekommunenesom harvalgtåbyggeutvind- kraft,er innbyggerne ganskepositive. Nårdetnåbyggesut vindkraft iNorgemenerSV detskalstillesstrengekrav. Deterplanlagtmangeflere prosjekterenndeter forsvarligåbyggeut.ForSV erhensynet tilnaturmang- foldogsamiske interesser viktigstnårviskalvelge vindkraftprosjekter.Vi ønskerogsååskjerpe kravene tilutredninger i utbyggingssaker.Menvisier ikkenei tilvindkraft generelt,slikGeirHenning Wiiknokmenerviburde. LarsHaltbrekken, miljøpolitisk talsperson,SV La oss eie krafta selv Vivet godtat fornybar energiogsåhar miljøkonsekvenser. FORNYBAR ENERGI LarsHaltbrekken Ordkan ikkesåre.Detervodoo. [sic]Gimeget fotografiavsåret ditt.Ordkanbare«såre».Den somersåreteregentligsint.Ord kan ikkestikke,knuseogdrepe. Psykolog JanAtleAndersen mener folksutrer formye,på NRKYtring Viserhvordandegulevestene fungerersomenslagsRorsch- ach-test forstoredeleravborger- skapet;de tvinges tilåvise frem klasseforaktenogvoldensomde vanligvisbareuttrykker indi- rekte,densamme foraktensom harødelagtsåmange liv rundt meg,o gsom fort setterågjøre det,st adigmer. ÉdouardLouisom reaksjonene på«degulevestene» iFrank- rike, iMorgenbladet DetvirkersomPer-WillyAmund- senerutstyrtmedenavog på-knapp,somhankan trykkepå akkuratsomdetpasserham. GeirRamnefjell iDagbladet Kanduveraeinstasgutellerei stasjenteutenåverastaseleg kledd? KristinFridtunspør iDagogTid OVERHØRT MERDEBATTNESTESIDE » 18 Tirsdag17. juli2018 MENINGER «Veien tilEydehavn» - har vi ikkeen vei,da?Nei vihar ikkeenganget skiltsom fortellerat viERpåEyde- havn. S elvsagthar vi vei ogdenhar tjent lokalsamfunnet i generasjoner. Både før og etterdåpen i 1913, vei forhestogkjerrer, forgåendeog roende – sjøveien! Lesernemåforstå :Veien tilEydehavner industriveien tilhavnamed tømmerog kontainere tvers gjennom eksisterende boligområder,havna Arendalplasserte påEydehavn i 2005 -uten veiløsning. Prøverutbyggerenåpresentereveien til havna som «veien til Eydehavn» for å pyntepåpinlige fakta: Planer somhar kostetutrygghet, tårerognattesøvn. Så – i 2009 ble en veitrasemed tunell vedtatt–oghva skjer?En løsningverdig vår tidogvåreverdierblirgjortugyldig! Arendal kommune med en endeløs skryteliste for vellykkethet,presenterer nå tre alternative veiløsninger somde- monstrer den totale forakt for verdier viholderhøyt idagog somvilbetyalt i fremtiden.En forakt for folks eiendom- mer, stedligkulturog tradisjoner. Våre - Eydehavns Venners ogmine innspill til høringer gjennom årene og nåden siste i fjor–har vi ikke fått svar på.Ognåerdetnye runder. Forslagene idet utsatteprogrammet for vei-utbygging :Tre traseer som starter på ULVSRYGGSLETTA ,vilentenknuse grendesamfunnetMyraeller rasereet fa- belaktignaturområdemed tre innsjøer på rad(Vassdrag) - riktdyreliv,Freesbi- løyperogkulturløype. Jegbetrakterdet sometsmart trekk: åstillebefolkningen overfor tre alternativermed to (tre) ta- pere,ogderprosjekt-gruppeneogplan- utvalgmest sannsynligervinnerne:En Industriveigjennomnaturområdet som også er to barnehagers- kunnskaps- og opplevelsesrom! «Så vær så god, velg, vil du beskytte huseneog folkene iMyra, blirUlleråsen –Ulvsryggtjenna -Stemmetjenn–områ- det taperen» Foråvære sikkerpåat ingenstikkerkjep- per ihjulene, leggesdenutsattehørings- perioden til tidspunktet når Eydehav- nerne tar sommerferie. Kartover traseene følger ikkebrevenevi harmottatt.Det burde alle husstander fått ipostkassene sine. Ikkeallehardi- gitalkompetanseogetmindretallerak- tivemedlemmeravvelforeningen. Jeg synesEydehavns innbyggere fortje- nerbedre.Detteer respektløst! HelgaLidBall ARENDALKOMMUNE En total forakt for verdider vi holder høyt StåleEinarsenskalholde kurs foransatte iGrimstad kommuneomdetgode arbeidsmiljø –medArbeids- miljølovensom rettesnor – i sluttenavaugust S tåleEinarsensmetode er faktaundersøkelse.Fakta- undersøkelsesommetode er et hjemmesnekret opplegg franoen konsulenter.Metoden er ikkevitenskapelig forankret. Metoden undervises verken på høyskoler eller universiteter. Det finnes dermed ingen ut- danning i faktaundersøkelser, imotsetning til formellutdan- ning i revisjonog jus. I avisinnlegg er det blitt hevdet at Ståle Einarsen er en inter- nasjonalt anerkjent fagperson. Hva somkvalifiserer tilbeskri- velsen «StåleEinarsen er blant de fremstepådette feltet, også internasjonalt», kan selvsagt diskuteres. Hans bøker siden 2011 er bareutgittpånorsk, og han har ingen vitenskapelige artikler inyere tid somhanhar skrevetalene. Faktaundersøkelser brukes i praksis til å ramme varslere, tillitsvalgteogandre som ledel- senvilblikvitt.En faktaunder- søkelse i Politiets Utlendings- enhet førte til at hovedtillits- valgt som varsler ble sykmeldt og gikk avmed tidlig pensjon. En faktaundersøkelse i Brønn- øysundregistrene førte til at tillitsvalgte ble beskyldt for å varsle uansvarlig. En fakta- undersøkelse i Grimstad kom- mune skulle legitimere oppsi- gelseavenøkonomisjefsomvar varsler.En faktaundersøkelse i Arendal trafikkstasjon forsøkte å renvaske ledelsenvedåhevde at det ikke var blitt varslet til dem. En faktaundersøkelse i Sykehusbygg frikjente toppsje- fen for trakasseringavenmed- arbeider. En setterådmann gjennomførte høsten 2017 en faktaunder- søkelse om gjengjeldelse mot varslere iGrimstad kommune. Men de groveste tilfellene av gjengjeldelse fant stedvinteren ogvåren2018. Kanskje kan man hevde at det erpositivt atdet er etablert et alternativ til granskinger. Mens granskinger er forsøkt monopolisert av advokater, er faktaundersøkelser forsøktmo- nopolisertavpsykologer. Ingen avdemharnoen formellutdan- ning i rekonstruksjon av hen- delser og hendelsesforløp.Den eneste utdanningen som for tiden finnes her i landet er ut- danning ietterforsking i regiav Politihøgskolen. Grunnboken «Etterforskning»avBjerknesog Fahsinger imidlertidmeregnet fordrapsetterforskingennøko- krimetterforsking. Detenestestedet manundervi- ser undersøkelser i økokrimsa- kerbasertpågranskingsteorier ved Handelshøyskolen BI. Der undervisesdet istrategiskgran- skingbasertpåkunnskapsstra- tegi, informasjonsstrategi,me- todestrategi og systemstrategi. Fageterkriminologi. Mangeeropptatt av fakta i sine leserinnlegg om ledelsespro- blemene og økonomisakene Grimstad kommune. Politiet forlot for noen år siden fakta- basertpolitiarbeid til fordel for kunnskapsbasert politiarbeid. Der skiller man mellom data, informasjon, kunnskap og vis- dom.Data er bokstaver og tall uten mening. Informasjon er data satt inn ien sammenheng som girmening. Kunnskap er informasjon koblet til reflek- sjon, interpretasjonogkontekst. Visdom er akkumulering av kunnskap som læring over tid. Faktaerbare informasjon, ikke kunnskap. PetterGottschalk, for tidenprofessorvedDepartment ofCriminalJustice,University of Cincinnati,USA. HELSEKJØPSAKENOGVARSLERNE Ståle Einarsens metode GRIMSTADRÅDHUS: Artikkelforfatterenhevder faktaundersøkelser sommetodeerethjemmesnekretopplegg franoenkonsulenter. Tidligere faksimiler