Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 43 Helsedivisjonens styringskomite møtes to ganger i året for å diskutere ekspertgruppenes arbeid i tillegg til andre tiltak og prosjekter helsedivi­ sjonen er involvert i. Helsekomiteen bestemmer i felleskap den fremtidige retningen for helsedivisjonens arbeid. På helsekomiteens møter er medlems- landene representert ved delegater som vanligvis er sendt ut fra helse­ departementene. Dette gjør avstanden kort mellom sentrale helsemyndig- heter og sekretariatet. Det vil sikre at Helsedivisjonens prosjekter og arbeid er dagsaktuelle og relevante for med- lemslandene og kan bidra til å støtte deres helsepolitikk og reformutvikling. Nært samarbeid for å bedre forstå hva som gjemmer seg bak norske helseutgifter Et eksempel på hvordan OECD Helse- divisjonen har jobbet for og med Norge er rapporten om helseutgifter som kom ut i 2017 (Morgan, Gmeinder and Wilkens, 2017[5]). Rapporten ble pro- dusert etter forespørsel fra Helse- og Omsorgsdepartementet og er en dypt- gående analyse av norske helseutgifter sammenliknet med land med likt vel- ferdsnivå og helsesystem; Danmark, Nederland, Sverige, Sveits og Tyskland. Rapporten forsøker ikke å besvare hvorvidt Norge bruker «nok» midler på helse, men forsøker først og fremst å sette norske helseutgifter i en inter- nasjonal kontekst. For å nøyaktig sammenlikne norske helseutgifter, blir det referert til helseutgifter per innbygger, fordi norske helseutgifter som andel av BNP har variert de siste årene på grunn av svingninger i petroleumsvirksomheten. Årlig rapporterer Norge, i likhet med andre medlemsland, helseutgifter til OECD, som videre gjennomgår en valideringsprosess i samarbeid med SSB. I 2016 rapporterte Norge det fjerde høyeste nivået av helseutgifter per innbygger i OECD, og det nest høyeste etter Sveits blant sammen- likningslandene. Generelt ser vi at helseutgifter øker med velstandsnivået til et land. Norge har det høyeste lønnsnivået per innbygger, høyest for- ventet levealder, men det laveste nivået av befolkning over 65 år. Ut i fra dette er midlene brukt på helse i Norge som forventet i forhold til velstandsnivået, geografi og befolkningsstrukturen. Det at man i Norge generelt har et høyt prisnivå er ikke nytt for noen. Det samme gjelder i imidlertid også prisen av helsegoder og helsetjenester. Rapporten bruker for første gang standardiserte og komparative priser for helse- og sykehustjenester. Den komparative analysen av helsepriser viser at man i Norge betaler 88% mer for et standardisert utvalg av helse­ tjenester i forhold gjennomsnittet i EU. For sykehustjenester er utgiftene 131% Helsedivisjonens arbeidsområder Helsedivisjonen består av rundt 45 analytikere, hovedsakelig helseøkonomer, folkehelseeksperter, epidemiologer, leger, samfunnsvitere og statistikere som er underlagt Directorate for Employment, Labour and Social Affairs. Helse­ divisjonens styringskomite møtes to ganger årlig, hvor medlemslandene er representert ved delegater og internasjonale samarbeidspartnere, som for eksempel Verdens Helseorganisasjon, Verdensbanken og EU. • Pasientrapporterte resultatmål (PaRIS - Patient Reported Indicator Survey ) • Kvalitet • Helsestatistikk og Health at a Glance • Helseutgifter • «Value for money» • Sikre økonomisk bærekraftig helsevesen (Ensuring financial sustainability of health systems) • Aldring og langtidsomsorg • Folkehelse • Legemidler og nye metoder (Pharmaceuticals and medical devices) • Sysselsetting I helsesektoren (Health workforce policies) • Ulikheter i helse og inkluderende vekst (Health inequalities and inclusive growth) • Global helse og styrking av helsesystemer (Global health – health system strengthening) Mer informasjon om OECD Helsedivisjonens arbeid kan finnes på http://www.oecd.org/health/ Referanser [5] Morgan, D., M. Gmeinder and J. Wilkens (2017), «An OECD analysis of health spending in Norway», OECD Health Working Papers, No. 91, OECD Publishing, Paris, https://dx.doi.org/10.1787/ 63302bbf-en. [4] OECD (2018), Pharmaceutical Innovation and Access to Medicines, OECD Health Policy Studies, OECD Publishing, Paris, https://dx.doi.org/10.1787/ 9789264307391-en. [3] OECD (2018), Stemming the Superbug Tide: Just A Few Dollars More, OECDHealth Policy Studies, OECD Publishing, Paris, https://dx.doi.org/10.1787/ 9789264307599-en. [2] OECD (2017), Health at a Glance 2017: OECD Indicators, OECD Publishing, Paris, https://dx.doi . org/10.1787/health_glance-2017-en. [1] OECD/EU (2018), Health at a Glance: Europe 2018: State of Health in the EU Cycle, OECD Publishing, Paris/EU, Brussels, https://dx.doi.org/10.1787/ health_glance_eur-2018-en.