Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 44 høyere enn gjennomsnittet i EU og kun Sveits har høyere utgifter enn Norge. Gjort om til utgifter per innbygger og justert for generelle prisforskjeller, tilsvarer dette at Norge bruker 10%mer på somatiske sykehustjenester enn Tyskland, Danmark og Nederland – og 30% mer enn Sverige. Høye utgifter til helse i Norge er drevet av hovedsakelig to årsaker; høyere lønninger og høyere deknings- grad av helsepersonell. Opptil 65% av driftskostnader på sykehus går til lønninger. En annen bidragsyter til sykehusutgifter er høy sysselsetting i spesialisthelsetjenesten. Over 50% av sykehuspersonalet er sykepleier/ spesialistsykepleier og lege/spesialist. I tillegg til høye tall av sykehusansatte per 1000 innbyggere viser dette til høy tetthet av helsepersonell i Norge sammenlignet med andre land. Til tross for gjennomsnittlig lavere sykehusaktivitet (målt i lengde av syke- husopphold og utskrivelser) er Norge blant de landene som har de høyeste utgiftene til helse. Dette bekrefter at høye sykehuspriser bidrar til utgifts­ nivået. Preliminære analyser gjort av OECD viser til at elektive inngrep, spesielt kne og hofteoperasjoner og keisersnitt, er spesielt mye dyrere i Norge i forhold til andre land. Samtidig er dagkirurgi lite brukt i forhold til de andre skandinaviske landene, men likevel mer enn Sveits og Tyskland. En økning av dagkirurgiske inngrep er imidlertid identifisert som en av flere potensielle løsninger, som på sikt kan både få ned sykehusutgifter og sam­ tidig få opp produksjonsvolum i spesialisthelsetjenesten såfremt det er organisatorisk og geografisk mulig. Pasientens helsetjeneste – viktig prioritet for både OECD og Norge Det er ikke bare helseutgifter som er har vært gjeldende for samarbeidet mellom Norge og OECD. I januar 2017 møttes helseministre og eksperter fra over 40 land i Paris under slagordet «People at the center», for å diskutere fremtidens helsetjeneste. En aldrende befolkning, økende forekomst av kroniske sykdommer gjør at behovet for helsetjenester er i endring. Dette er en utfordring som merkes i alle OECDs medlems- og samarbeidsland. Et sam- let ministerkorps ba OECD om støtte til å endre helsetjenesten, slik at den er bedre tilpasset pasientenes behov. Å skape «pasientens helsetjeneste» har vært på mange helsepolitiske agendaer over lengre tid, også i Norge. Tradisjonelt har kvaliteten på behand- ling og behandlingsutfall blitt målt i harde tall og fakta. Statistikk på over­ levelse er et eksempel, utskrivelser og re-innleggelser er andre. I skiftet mot å skape «pasientenes helsetjeneste» er disse parameterne fortsatt viktig, men i tillegg skal det gis større plass til pasi- entens stemme. Spørsmålene som nå skal bli stilt pasientene er; «Hva er god helse for deg? Hva skal til for at du synes denne behandlingen er vellykket?». Svaret på disse spørsmålene vil variere fra person til person, og måten vi eva- luerer kvaliteten av helsetjenestene som blir gitt pasientene, må settes i et nytt lys. Fra et internasjonal perspektiv er det viktig for OECD å kunne reflektere denne endringen også i måten helsetjen- estene blir evaluert på. Det er derfor Helsedivisjonen i samråd med ledende internasjonale eksperter, forskere og medlemsland utvikler et nytt verktøy, som skal nettopp skal gi plass til pasi- entens stemme i analyseringen av kvaliteten på helsetjenestene. PaRIS (Patient Reported Indicator Survey) initiativet vil bli et viktig virkemiddel for «policy makers» til å bedre forstå hvordan helsetjenestene kan bedre svare til pasientenes behov. PaRIS blir også et viktig virkemiddel for alle oss som jobber for å utvikle dagens helse- tjeneste til å møte morgendagens utfordringer på en bedre måte. •