Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 54 H else Sør-Øst RHF har i den regionale utviklingsplanen frem til 2035 trukket frem «mer tid til pasientrettet arbeid» som et av fem prioriterte satsingsområder. De andre satsingsområdene er: • Nye arbeidsformer – bedre bruk av teknologi og mer brukerstyring • Samarbeid om de som trenger det mest – integrerte helsetjenester • Redusere uønsket variasjon • Forskning og innovasjon for en bedre helsetjeneste Økning i aktivitet I perioden 2001 til 2013 økte antall pasientkontakter med 47 prosent og antall DRG-poeng med 35 prosent. Økningen i antall pasientkontakter skyldes i stor grad overgang fra døgn- til dagbehandling. En studie viser at antall legeårsverk økte i samme periode og samtidig falt antall DRG per legeårs- verk med seks prosent (1) . Studien fant en tydelig sammenheng mellom perso- nellsammensetningen og produktivitet målt i antall pasientkontakter per lege- årsverk, blant annet at antall sykepleiere og sekretærer per lege var assosiert med økt produktivitet. Dette er tanke- vekkende resultater. Studien minner oss på at det er viktig å finne en god balanse mellom ulike yrkesgrupper i helsetjenesten. Mangel på støttepersonell? Det er et kontinuerlig behov for å vurdere om støttefunksjonene i syke- hus er riktig dimensjonert. Har vi et tilstrekkelig antall helsesekretærer, portører og helsefagarbeidere? Det har funnet sted en samling av administrative funksjoner mange steder, hvor admi- nistrativt støttepersonale har blitt flyttet fra kliniske avdelinger og inn i sentrale staber. Økende kompleksitet innen det merkantile arbeidsområdet har drevet en utvikling i retning av større enheter. Men vi må spørre oss om en av effektene av denne utviklingen er at administrative oppgaver i realiteten er blitt overført til personale som arbeider tett på pasientene. Tidkrevende rapportering? Omfang av rapportering som ikke skaper verdi må reduseres. Utfordringen er å identifisere de arbeidsoppgavene og den rapporteringen som bør endres og eventuelt opphøre. Det krever forståelse av hva som oppleves som unødvendig og tungvint hos fagfolkene og at noen tar ansvaret for å avklare om opp- gavene virkelig er nødvendige. Vi bør følge data som rapporteres opp gjennom systemet og klarlegge hva de brukes til, av hvem og hvor ofte. Slik bør det være mulige å enes om gjennomførbare forenklinger. Vi må utforske hvordan digitalisering og automatisering av prosesser kan bidra til avlastning og frigjøre verdifull tid. Bruk av teknologi Den teknologiske utviklingen i sam- funnet går raskt og det ligger her et stort potensial i helsesektoren. Vi har imidlertid for mange eksempler på at innføring av nye teknologi i form av datasystemer har gitt mindre tid til direkte pasientkontakt, siden nye systemer kan ha et lite intuitivt bruker- grensesnitt, føre til økt krav om doku- mentasjon, medføre dobbeltregistrering eller rett og slett kreve mye tid pga treghet i løsningen. Det er et uttalt mål at innføringen av ny teknologi ikke skal føre til en mer komplisert hverdag for legene, men føre til bedre pasientflyt og bedre kvalitet i behandlingen. En ukritisk optimisme knyttet til innføring av nye systemer må erstattes av en RHF-SPALTEN ›› Av Cathrine M. Lofthus, adm.direktør, Helse Sør-Øst Foto: Helse Sør-Øst HF Ansatte som får brukt sin kompetanse har større arbeidsglede. En god oppgavedeling innebærer at leger og annet helsepersonell kan bruke tid på det de er mest kvalifisert for – klinisk arbeid som kommer pasientene til gode. Mer tid til pasientrettet arbeid