Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 56 JUS FOR LEGER : Trakassering Bevisstheten om trakassering i arbeidslivet har økt de senere årene. I mange av disse sakene er det vanskelig å få tak på hva som egentlig har skjedd. Men noen ganger er faktum ganske klart. Den 15. januar 2019 falt en dom i Oslo tingrett som gjaldt tvist om lovligheten av en avskjed. Dommen er illustrerende for de vurderinger som domstolene foretar i slike saker, men den må leses med forbehold om at den kan ankes og at de rettslige vurderingene ikke nødvendigvis vil bli stående eller være retningsgivende for senere saker. D en avskjedigede personen i denne saken var ansatt i staten, og saken innebærer derfor noen andre rettslige utgangspunkter enn det ville gjort etter arbeidsmiljøloven. Vurderingene i dommen har likevel interesse for hele arbeidslivet, selv om det altså er arbeidsmiljøloven som gjelder for de aller fleste leger, herunder de som jobber på sykehus og i kommuner. Kort om saken Saken gjaldt en professor ved Universi- tetet i Stavanger. Arbeidsgiver mente at professoren gjennom en rekke år hadde utvist en uakseptabel adferd. Hendels­ ene gjaldt både direkte overfor kollegaer og på sosiale medier. I juni 2017 ble det så gitt en advarsel. I september 2017 ble det inngått avtale om rusopp- følgning. I oktober møtte professoren beruset på jobb, og sendte også en seksualisert SMS til sin kontakt knyttet til avtalen. I november ble det fattet vedtak om avskjed, vedtaket ble på­ klaget, men opprettholdt av Kunn- skapsdepartementet. Stevning ble tatt ut i mai 2018. Det ble avholdt rettsmekling i november 2018, uten at partene kom til enighet. Hovedforhandling fant sted over fem dager i desember 2018. Professoren krevde å få jobben tilbake, samt at staten måtte betale erstatning. Rettslig ramme For ansatte i staten reguleres ansettel- sesforholdet både av arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tidligere tjeneste- mannsloven). Hvilke regler i arbeids- miljøloven som ikke gjelder for ansatte i staten, framgår av en egen forskrift. Blant annet skal store deler av arbeids- miljølovens kapittel 15, som gjelder opphør av arbeidsforhold, ikke gjelde for denne gruppen av arbeidstakere. Ansatte på universitetene er statsan- satte og saken skulle derfor vurderes i forhold til statsansatteloven, og ikke arbeidsmiljølovens regler om opphør av arbeidsforhold. I tillegg er det tale om et vedtak som må tilfredsstille forvaltningsloven krav. For å vurdere avskjed av en statsansatt må man der- for innom tre lover. Her kan jeg skyte inn at helseforetakene (sykehusene) følger kun arbeidsmiljølovens regler. Statsansatteloven § 26 lyder: «En statsansatt kan avskjediges når vedkommende a) har vist grov uforstand i tjenesten b) grovt har krenket sine tjenesteplikter c) på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, eller d) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten» Det er denne bestemmelsen som er utgangspunktet for de rettslige vurde- ringene i saken. Faktum og lovtolkning Ofte er det stor uenighet om faktum i trakasseringssaker. Slik var det ikke her. Det meste av faktum var på det rene. Saken dreide seg derfor i stor grad om uenighet knyttet til lovtolk- ning av statsansatteloven, og da særlig § 26. Et viktig poeng her er at retten benytter forvaltningsrettslige utgangs- punkter for vurdering av om professoren kunne avskjediges. Det betyr at retten bare prøver «rammene» for lovanvend­ elsen, mens den ikke prøver det såkalte Av Frode Solberg , ass.direktør og sjefadvokat, Jus og arbeidsliv ››