Overlegen nr. 1 - 2019

JUS FOR LEGER : Det åpenbare er naturligvis at dersom en arbeidstaker blir ilagt en advarsel, og begår samme feil på nytt, har arbeids- giver en forsterket sak. Tidligere brudd på en regel, vil medføre at arbeidstaker forventes å ha økt oppmerksomhet på slike forhold for å unngå nye brudd. Dersom det er tale om en annen karak- ter av det klanderverdige forhold, vil ikke advarselen ha så sterk effekt. Trakasserende oppførsel på julebordet er noe annet enn å ha gjort en alvorlig feilvurdering i en behandling av pasi- ent. Betydningen av advarsler vil derfor variere fra sak til sak. Tingretten beskriver dette temaet slik: «Det følger imidlertid av personopplys- ningsloven § 6 at personopplysninger kan behandles når det er nødvendig for å gjennomføre arbeidsrettslige plikter eller rettigheter. Det avgjørende for hvor lenge personalmessige opplysninger knyttet til tilrettevisninger, advarsler, ordensstraff og tilsvarende kan lagres, vil bero på en vurdering av behovet. Det følger av Datatilsynets veileder «Per- sonvern på arbeidsplassen» at aktuelle momenter for denne vurderingen er hvilke omstendigheter som ligger til grunn for advarselen og om disse er opphørt. Videre fremgår at det er van- skelig å angi konkrete frister for når opplysningene skal slettes. Datatilsynet viser også til statsansatteloven § 25 (4) som gir en fem års frist for å lagre opp- lysninger om ordensstraff i personalm- appen. Retten vil for øvrig peke på at arkivloven pålegger alle offentlige virk- somheter å føre arkiv, uten en tilsvarende tidsbegrensning. I dette tilfellet gjelder ikke de forholdene som inngår i av- skjedsgrunnlaget som er eldre enn fem år, ordensstraff etter tjenestemanns­ loven/statsansatteloven. Etter rettens vurdering hadde Kunn- skapsdepartementet anledning til å bygge også på de eldre forholdene når de vurderte avskjed. Som rettens drøftelse foran viser, gjelder avskjedsgrunnlaget likeartede forhold, som ikke opphørte på tross av at det ble gitt mange tilbake- meldinger. Det er av betydning for av- skjedsvurderingen å se hendelsene i en helhet, selv om forholdene som ligger så langt tilbake i tid ikke er like tungtvei- ende i vurderingen etter statsansatte­ loven § 26 som de nyere forholdene. Retten kan ikke se at departementet har begått feil på dette punkt. Retten er heller ikke enig med Lange- land i at det er gått så lang tid mellom hendelsene at avskjed ikke kan benyttes. De tidlige forholdene ligger riktignok langt tilbake i tid. De siste årene har det imidlertid vært flere hendelser med brudd på tjenesteplikter, som etter rettens syn er tilstrekkelig for å kvali­ fisere for avskjed.» Som man ser, er det ganske konkrete vurderinger som gjøres både med hensyn til tidsforløpet og typen klanderverdig forhold. Nærmere om tolkningen av avskjeds- regelen i statsansatteloven § 26 Et tema i saken var også at arbeidsgiver hadde fattet vedtak om avskjed etter statsansatteloven §§ 26 b, 26 c og 26 d, altså tre forskjellige grunnlag. I vedtaket ble det ikke redegjort for professorens tjenestehistorikk. Høyesterett hadde i avgjørelsen om majoren lagt til grunn at det etter bokstav d (altså uverdig- hetsalternativet) vil være aktuelt å trekke inn tjenestemannens tjeneste- historikk. Når dette ikke ble gjort i saken mot professoren, ville dette kunne være en mangel som kan medføre at ved­ taket ble ugyldig. Tingretten mente at dette kravet var knyttet til bokstav d, og ikke til bokstav c, som retten mente var riktig grunnlag for avskjeden. I saken mot professoren kom altså tingretten til at vilkårene for avskjed etter statsansatteloven § 26 bokstav c – altså gjentatt krenkelse av tjenesteplikter etter advarsel – var oppfylt. Retten fremhever at en tjeneste- mann må opptre i samsvar med all- ment aksepterte normer overfor kollegaer både på tjenestestedet og tjenestereiser, og viser til vernet mot utilbørlig opptreden - som for eksem- pel trakassering - alle arbeidstakere har i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-3. Arbeidsgivers ansvar for å ta tak i slike saker poengteres. Retten redegjør deretter for en rekke klanderverdige forhold fra desember 2009 og frem- over i tid. Det dreier seg om seksuelt ladede meldinger, verbale angrep, hendelser hvor han var påvirket av alkohol, rasistiske kommentarer mm. Dette resulterte etter hvert i en formell advarsel 17. desember 2010. For ordens skyld nevner jeg at det også var tema i saken hva som var den rettslige betyd- ning av at professoren var i gang med et AKAN-opplegg. Retten kom til at på tross av at det ikke var kommet ordent- lig i gang, kunne ikke AKAN-opplegget stenge for avskjed. Avslutning Retten fant at statsansatteloven § 26 bokstav c - på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter – var tilstrekkelig hjemmel for avskjed. Staten vant saken. Utgangspunktet etter tvisteloven, er at den som vinner saken skal få dekket sine omkostninger. Retten kom etter en konkret vurdering til at hver av partene skulle dekke sine omkost­ ninger. Da gjenstår det å se om professor­ saken blir anket. Jeg blir i så fall ikke overrasket om staten vinner igjen. • OVERLEGEN 1-2019 58 «Utgangspunktet etter tvisteloven, er at den som vinner saken skal få dekket sine omkostninger»