Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 64 langweekend likevel. Arbeidsgiver ville heller ikke dekke hennes økonomiske tap ved blant annet flybilletter som var betalt. Begrunnelsen til arbeidsgiver var at de ikke endrer innvilget ferie, hun får fortsatt ferie fredag 31. mai. Problemet er bare at hun ikke kan reise bort onsdag ettermiddag og komme hjem søndag kveld slik planen var, hvis hun må jobbe torsdag 30. mai. Arbeidsgiver kaller det «beordring» til vakten, men beordring er ikke et begrep i arbeidsmiljøloven for tilfeller som dette. Rettslig sett forsøker ar- beidsgiver å pålegge legen overtid gjennom å ta (hele eller deler) av den uforutsette vakten. Dette eksempelet tar ikke sikte på å gå nærmere inn på vilkårene for å pålegge overtid, slik at jeg begrenser meg til det som er høyst nødvendig for å besvare spørsmålet. I et eksempel som dette er det min vurdering at arbeidsgiver ikke kan pålegge overtid med begrunnelse at «du er neste på lista, og du er ikke innvilget ferie 30. mai, det er kun 31. mai du er innvilget ferie». Det er riktig at legen ikke er innvilget ferie på dager hun uansett har fri. Det er ikke nødvendig, men arbeidstaker må kunne planlegge å reise bort på fridager i tilknytning til innvilget ferie. Helt konkret løser ar- beidsmiljøloven § 10-6 (10) etter mitt syn dette spørsmålet. Det følger av bestemmelsen at arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. I dette eksempelet er det min vurdering at vektige sosiale grunner tilsier fritak fra pålagt over- tidsarbeid. Etter det jeg er kjent med, løste den konkret saken seg slik at legen likevel ikke ble «beordret» til overtid og reisen kunne gå som planlagt. Feriefravær for deltidsansatte Et annet spørsmål vi ser har aktualitet, er feriefravær for deltidsansatte. Ferie- loven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder an- tall feriedager, tiden for ferie og fast- setting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Da ferieloven ble laget, ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler om dette, som ville dekke alle de ulike deltidsordningene som eksisterer. Dette standpunktet er for øvrig også bekreftet av departementet som i brev av 18. mai 1999 uttalte: «For deg som går i 50 % stilling med- fører § 5 at du har krav på totalt fire uker og en dag fri fra jobben. Disse fridagene kan ikke fordeles, slik at feriedagene bare blir lagt til de dagene du skulle vært på arbeid. Hvis du avvikler tre ukers sommerferie i sammenheng medfører dette at 18 av de virkedagene du har krav på i ferie går med. Selv om din deltidsstilling medfører at du arbeider 2 dager den ene uka og 3 dager den andre, regnes likevel alle dagene fra mandag til og med lørdag som feriedager.» Hva er feriepenger? Feriepenger tjenes opp året før ferien avvikles, og betales istedenfor lønn under feriefravær. Den som ikke har vært i jobb året før, har også rett til ferie, men ikke feriepenger. Det blir i så fall ferie uten lønn. Feriepengene beregnes av det du har fått i lønn og annet arbeidsvederlag i opp- tjeningsåret (året før ferien tas ut). Ut- betalinger til reiseutgifter, overtid, andel av nettoutbytte eller feriepenger utbetalt i opptjeningsåret, inngår ikke i beregn­ ingsgrunnlaget. For ansatte med lønn etter tjenesteplan, er det denne lønnen som inngår i feriepengegrunnlaget. Utbetaling av feriepenger Hvor mye ferie med lønn man har krav på, avhenger av opptjeningen året før. Full opptjening utgjør 30 virkedager ferie med lønn (5 uker). Det betyr at du opptjener rett til 2,5 virkedager ferie med lønn i ferieåret per hele måned du arbeidet forutgående år. Det er vanlig at arbeidsgivere foretar feriepengetrekket og utbetaling av ferie- pengene i juni. Rent konkret betyr dette at arbeidsgiver i juni trekker deg i lønn for det antall uker feriefritid du har krav på (f eks 5 uker), samtidig som feriepeng- ene utbetales i juni. Så får du utbetalt ordinær lønn når ferien rent faktisk avvikles. For de som omfattes av avtaler med rett til femte ferieuke, er prosentsatsen for feriepenger 12 % av feriepengegrunn- laget. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie (den sjette ferieuken), for- høyes prosentsatsen med 2,3 prosent- poeng. Merk dog at feriepenger for den sjette ferieuken ikke ytes for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger grunnbeløpet med mindre dette er særskilt avtalt. Ved beregning skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjenings- året. Feriepenger for de første fem ukene ytes fullt ut etter den alminnelige prosentsats for feriepenger (altså uten grunnbeløpsbegrensning). Utbetaling av feriepenger når du slutter hos arbeidsgiver Feriefritid som i strid med ferieloven ikke er avviklet, skal overføres til neste ferieår. Det er kun når arbeidsforholdet opphører at man får utbetalte ferie- penger for ikke avviklet ferie, se ferie- loven § 11 (3). Kan du overføre feriepengene til ny arbeidsgiver? Ferielovens system er at alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Det betyr at hovedregelen er at alle opptjente ferie- penger skal utbetales når du slutter hos den arbeidsgiveren opptjeningen har funnet sted. Unntak for dette for statlig ansatte som bytter til annen statlig arbeidsgiver. I slike tilfeller overføres feriepengene til ny arbeidsgiver. • «Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager»