Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 67 og HOD anser at nytten av dette over- stiger ulempene for den enkelte. Pasi- entenes rett på personvern og at iden- titeten deres ikke avdekkes uten at dette er helt nødvendig, vil fortsatt bli ivaretatt. Reservasjonsrett i stedet for eksplisitt samtykke får bred støtte fra de fagmedisinske foreningene som har levert høringssvar til Legeforeningen. Hvis kvalitetsregistrene skal fungere etter formålet, holder det imidlertid ikke bare med høy dekningsgrad. Høy kvalitet på opplysningene som regis­ treres er like viktig om vi skal kunne stole på resultater og analyser. Dette krever god og lik registreringspraksis (tolkning av variablene) og oppnås ved samsnakking mellom enheter, opp­ følgingsarbeid og ekstern kvalitets­ kontroll av kompetente fagpersoner. HOD foreslår også at hvert register skal ha et fagråd etter modell for de lovbestemte kvalitetsregistrene, hvilket er hensiktsmessig. Høy registerkvalitet koster, ikke bare i form av sekretariat og IT-drift hos det dataansvarlige regionale helseforetaket, men også i form av tidsbruk ved hver enkelt registrerende enhet. Det fore- slås innføring av ISF-refusjon per registrerte pasient. Slik dette er frem- stilt, er det RHFene som vil motta refusjonen, ikke de enhetene som sørger for at pasientene blir registrert. Det å ikke belønne de som gjør grunn- arbeidet, blir feil. Refusjonen burde tilfalle de registrerende enheter. Det foreslås også meldeplikt til nasjonale kvalitetsregistre for helse- personell og virksomheter. Departe- mentet ser at det «kan være ressurs­ krevende for helsepersonell å melde inn opplysninger», men mener at prosjekter som «En innbygger – en journal» kan muliggjøre automatisk uttrekk fra pasientjournaler til rele- vante registre. Det er uavklart om nevnte prosjekt har struktur og til- strekkelige opplysninger for register­ formål. Utvikling av strukturerte pasi- entjournaler vil kunne legge til rette for automatisk uttrekk, men det forut- setter at journalkvaliteten er god nok. Tidspresset i den kliniske hverdagen medfører dessverre ofte at journalkva- litet blir en salderingspost, og automa- tisk uttrekk ligger uansett et godt styk- ke frem i tid. Innføring av meldeplikt kan bidra til å øke dekningsgraden, men i så fall må plikten pålegges virk- somhetene, ikke det enkelte helseper- sonell. Forskriften inneholder også en plikt til å bruke nasjonale fellesløsninger og standardiserte variabler for å sikre at registrene snakker bedre sammen. Det foreslås at folkeregisterets standarder brukes der det passer. Standardiserte løsninger er et godt forslag. Det regist­ rene får igjen for å bytte til felles mal, er bedre muligheter til interessante resultater ved sammenstilling med andre registre. Felles mal muliggjør også online tilbakemelding fra nasjo- nalt servicemiljø der registrerende enhet kan sammenligne seg med andre enheter. Funksjonen er etablert for de lovbestemte registrene, men må for­ bedres slik at resultatene som vises, ikke er så gamle at de er utdatert. De aller fleste foreningsledd i Lege- foreningen som har levert høringssvar, er positive til forskriftsforslaget fra HOD, men Allmennlegeforeningen (AF) er betenkt. AF er godt represen- tert i sentralstyret som ferdigstiller Legeforeningens høringssvar. Fag­ aksen håper høringssvarene fra de fagmedisinske foreningene får gjen- nomslag i en sak som så direkte griper inn i deres faglige kvalitetsarbeid. Her er vi imidlertid fortsatt avhengige av at yrkesforeninger som Overlegeforen­ ingen og YLF er engasjerte og taler vår sak fordi de har fått med seg hvor viktig dette er for oss. • Legeforeningens fagakse