Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 7 Støttekollegaordningen som er etablert i alle fylker, er tenkt å være «førstelinjetjenesten» for leger i krise. Vi forsøker likevel å ha kortest mulig ventetid for rådgivningsdager på Villa Sana og stort sett holdes ventetiden innenfor 3-4 uker. Tilbudene her er forebyggende, altså ikke helsehjelp. Det skrives derfor ingen journal og det gis ikke opplys- ninger f.eks. på forespørsel fra NAV om den/de som benytter seg av tilbudet. Hvem kommer til Villa Sana? Kort oppsummert søker leger i alle aldre, av begge kjønn og fra alle spesia- liteter til rådgivning og kurs her. SOP og Modum Bad gikk sammen om å finansiere et forskningsprosjekt fra 1.1.2018 for å gå mer i dybden på hvem som kommer og hvorfor samt utbytte av tilbudene. Så inntil dataene fra forskningen foreligger, kan jeg kun komme med noen tendenser og subjektive inntrykk fra min tid som leder her siden 2014. Det som er mest iøynefallende og som er rapport herfra til SOP de siste årene, er den tiltagende overrepresen- tasjonen av kvinnelige leger og spesielt de som er yngre enn 45 år. I løpet av 2016 kom kvinnene i flertall blant norske leger og de utgjør nå ca. 55% av legepopulasjonen. Det har alltid vært en viss overrepresentasjon av kvinner her på Villa Sana, men de siste årene har dette akselerert: I 2018 var 67% av dem som kom til Villa Sana kvinner – på individual- kursene var det 78% kvinner. Av de 133 kvinnelige legene som kom til rådgivning i 2018 var 94 (71%) yngre enn 45 år. Altså er den typiske «bruker» av Villa Sana nå en kvinne i 35-40 års alder. Noen vil si at dette er bekymrings- fullt. Andre vil si at det er positivt – i den forstand at de søker hjelp tidlig og at det dessuten er utrykk for at kvinner har lavere terskel enn menn for å søke hjelp når det røyner på. Før forskningen herfra – som både vil være kvalitativ og kvantitativ – fore- ligger om noen år, tillater jeg meg å komme med noen inntrykk av hva spesielt disse unge kvinnelige legene sliter med. Det er definitivt svært mange temaer og på flere livsområder. Et hovedområde er konflikten mellom hjem/familie og arbeid. Her ligger nok også noe av forklaringen på den økte etterspørselen etter parkurs og par­ rådgivninger. Videre er et hovedinn- trykk at mange ikke er tilstrekkelig forberedt på den arbeidshverdagen de møter som leger og at de derfor blir i tvil om sitt yrkesvalg. Det etterlyses også bedre arbeidsveiledning som turnuskandidat/LIS. Frykten for å gjøre feil går igjen: «Det er ikke noe som heter godt nok for en lege, det må være perfekt». Overgangen fra LIS til ansvaret som overlege er også krevende for mange: «Jeg var ikke forberedt på at jeg nå skulle være den som kunne tingene». Videre rammes noen av egen sykdom, får barn som er kronisk syke eller funksjonshemmede og sliter med selvbildet når man ikke klarer å være lege i minst 100% stilling. Er det legene som sliter med å «tilpasse seg»? Eller er det betimelig å spørre om vår yrkeskultur, sykehus­ kulturen, ja, kulturen i helsevesenet generelt er tilpasset de unge legenes virkelighet anno 2019? Det er altså flere faktorer som virker sammen og gjør at svært mange unge kvinnelige leger søker seg hit til Villa Sana. Vi venter spent på hva forskningsresultatene vil vise! •