Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 8 D e var jo blant de heldige som kom inn på medisinstudiet og som skulle arbeide med noe som ga mening. Utdanningen hadde ikke forberedt dem på lege-hverdagen. Særlig gjelder det mange av de unge legene. Overgangen blir for tøff til en hverdag preget av fravær av oppfølging, ansvar for liv og død og redsel for å gjøre feil. Omfanget av oppgavene er for overveldende. Prestasjonskultur Kanskje er dagens unge spesielt sårbare i en kultur som preges av en utenfra- styrt identitetsdannelse, som vektlegger det å være perfekt. Urealistiske idealer forsterker utilstrekkelighetsfølelse, og vi ser en ny form for skam som vi kan kalle samtidsskammen. Dette forsterkes av at det er nettopp de flinke som preste- rer på topp nivå, som blir leger. Verken samtidsånden eller legestudiet forbe­ reder dem på å håndtere livssmerten. Balansekunstnere? I det daglige å måtte velge og prioritere mellom syke, er å balansere mellom liv og død. Kunnskapsgrunnlag, mest- ringstrening eller veiledning, som er nødvendig for gode beslutningspsyko- logiske prosesser der emosjoner er under press, er slående fraværende. Og tidsnøden kan få en lammende effekt i ellers så klartenkte hjerner. Hvor er de som kan spørres om vei- ledning der og da? Hvis de spør, føler de at de maser, er til bry for kolleger og skaper «støy i maskineriet». I vårt arbeid på Villa Sana møter vi den flinke stud­ enten som nå kommer til oss og deler en lav selvfølelser som lege, fanget i selvkritisk tankespinn. Vi møter leger som angrer på yrkesvalget allerede i begynnelsen av tretti-årene, ellers ressurssterke personer som kan slite med mørke tanker, fortvilelse og handlingslammelse. Overraskende mange unge leger opplever å ha gått tom, og være sjakk matt i livet som lege. Legens plikt Legens plikt til å ta vare på seg selv er nå tatt med i den hippokratiske yrkes- eden: «Jeg vil ivareta min egen helse, Leger som elsker legeyrket angrer likevel på yrkesvalget - en rapport «innenfra» og om veiledningens nødvendighet ›› De legene jeg møter på Villa Sana, tar samfunnsoppdraget alvorlig, de jobber mye, lenge og er selv i faresonen. Derfor kommer de til oss. Gjennomgående er at de er slitne, overarbeidet, desillusjonerte, kjenner på skyldfølelse pga. fravær av glede over legegjerningen, og de preges av kostnadene på kropp og sjel. Av Gry Stålsett, psykolog, Villa Sana «Kanskje er dagens unge spesielt sårbare i en kultur som reges av en utenfra- styrt identitetsdannelse, som vektlegger det å være perfekt»