Overlegen nr. 1 - 2019

OVERLEGEN 1-2019 9 mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard.» Plikten til å fylle de mange kravene til å utføre den beste, evidensbaserte, medi- sinske praksis har forsterket behov for at legen selv har god helse og et våkent sinn. Det er kjent at leger har høy arbeids- moral, men forsømmer egen helse (Hertzberg, 2016). Rapportene om legenes egen livskvalitet og helse er alarmerende, noe som blant annet av- speiler seg i selvmordsstatistikken (Hem, 2015, Aasland, 2013, Tyssen mfl,2001). Hvem fanger opp legen? «Vi lever i et land hvor vi kjenner trygghet i at vi får hjelp hvis vi blir syke», skrev presidenten i Legeforeningen i en artikkel i temanummeret om lege- gjerningen og samfunnsoppdraget i 2014. Etter 5 års arbeid på Villa Sana, spør jeg: Gjelder dette også legene selv? Hvem fanger opp den slitne lege før han/hun blir syk? Hvilke systemer settes i sving tidsnok? Og når krisen er der, eller sykdommen rammer legen selv, eller feil begås, hva skjer da? Hvor er det hjelp å finne? Honnørord? Det snakkes med honnørord om fore- bygging, helsefremmende tiltak og behandling – som en del av legers sam- funnsoppdrag, men er disse begrepene førende for handlingsplaner for legene selv? Dette er avgjørende, særlig når de eksistensielle aspektene ved helsen er truet, for eksempel ved opplevelse av eksistensiell ensomhet, utilstrekkelig- hetsfølelse, samvittighetsstress, ansvar, skyld og ufrihet i rollen. Når legens livskvalitet er i fare, rammes lege- gjerningen. Faglig skjønn er komplisert I legegjerningen kan en skjønnsmessig utøvelse måtte tas i løpet av noen få sekunder. Da kan ikke legen være nummen, men kunne tenke klart og handle raskt og riktig. Å sette følelser til side i mange akutte situasjoner er nødvendig. Men man skal ikke legge så stor avstand til følelsene at en mister kontakten med det som skal gi avgjør­ ende informasjon om pasienten eller om en selv. Den ferske legen trenger veiledning av en lege med mengdetrening, en som kan være rollemodell på å dele, sortere og håndtere følelser. Dette for å unngå at de senere kommer akkumulert til­ bake som en «emosjonell tsunami» av opphopete ubearbeidede hendelser på jobben. Foto: Edith Stenberg