Overlegen nr. 1 - 2020

OVERLEGEN 1-2020 15 KLIMA OG MILJØ Gasser Energibehov Transport ansatte Transport pasienter 6 % 3 % 78 % 13 % 9 Oslo universitetssykehus Sykehuset Innlandet Sørlandet sykehus Sunnaas sykehus Sykehuset Telemark Vestre Viken Sykehusapotekene Sykehuset Østfold Akershus universitetssykehus Sykehuset i Vestfold Sykehuspartner 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 CO 2 -utslipp per ansatt (tonn) Gjennomsnitt CO 2 -utslipp per ansatt Obligatorisk registrering CO 2 -utslipp Helse Sør-Øst Obligatorisk og frivillig registrering CO 2 -utslipp tonn 2018 Som tabellen viser har Oslo universitetssykehus HF høyest CO 2 -utslipp pr. ansatt sammenlignet med de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. Oslo universitetssykehus har en bygningsmasse som i snitt er eldre enn landsgjennomsnittet for sykehus. Dette gir utfordringer mht. energiforbruk. Oslo universitetssykehus er et spesialistsykehus med utstrakt forskningsvirksomhet som krever mye bruk av medisinsk teknisk utstyr med tilhørende energiforbruk. Ved Oslo universitetssykehus HF benyttes lystgass ved operasjoner (anestesi og drivgass). I 2018 ble det oppdaget to lystgasslekkasjer og vi forventer derfor et lavere forbruk i 2019. Sykehuset Telemark HF har gammel bygningsmasse og spredte lokasjoner. Energiforbruk og biltransport mellom lokasjonene og til sentrallager forklarer et relativt høyt utslipp av CO 2 per ansatt. Årsaken til at Sørlandet Sykehus HF har et lavere utslipp per ansatt en de øvrige sykehusene, kan forklares med at de kjøper opprinnelsessertifikater for strøm. Dette gir en lavere faktor i beregning av CO 2 -utslipp. Helse Sør-Øst Gasser Energibehov Transport ansatte Transport pasienter 6 % 3 % 78 % 13 % 9 t Innlandet Sørlandet sykehus Sykehuset Telemark Vestre Viken Sykehuset Østfold Sykehuspartner CO 2 -utslipp per ansatt (tonn) Gjennomsnitt att CO 2 -utslipp Helse Sør-Øst Obligatorisk og frivillig registrering CO 2 -utslipp tonn 2018 sykehus HF høyest CO 2 -utslipp pr. ansatt ene i Helse Sør-Øst. Oslo universitetssykehus e enn landsgjennomsnittet for sykehus. k. Oslo universitetssykehus er et gsvirksomhet som krever mye bruk av energiforbruk. Ved Oslo universitetssykehus estesi og drivgass). I 2018 ble det oppdaget or et lavere forbruk i 2019. ningsmasse og spredte lokasjoner. kasjonene og til sentrallager forklarer . et lavere utslipp per ansatt en de øvrig per opprinnelsessertifikater for strøm. CO 2 -utslipp. KLIMA OG MILJØ Gasser Energibehov Transport an Transport pa 6 % 3 % 78 % 13 % 4,5 4 3,5 3 2,5 2 CO 2 -utslipp per ansatt Obligatorisk registrering CO 2 -utslipp Helse Sør-Øst Obligatorisk og frivillig registrering CO 2 -utslipp tonn 2018 Som tabellen viser har Oslo universitetssykehus HF høyest CO 2 -utslipp pr. ansatt sammenlignet med de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. Oslo universitetssykehus har en bygningsmasse som i snitt er eldre enn landsgjennomsnittet for sykehus. Dette gir utfordringer mht. energiforbruk. Oslo universitetssykehus er et spesialistsykehus med utstrakt forskningsvirksomhet som krever mye bruk av medisinsk teknisk utstyr med tilhørende energiforbruk. Ved Oslo universitetssykehus HF benyttes lystgass ved operasjoner (anestesi og drivgass). I 2018 ble det oppdaget to lystgasslekkasjer og vi forventer derfor et lavere forbruk i 2019. Sykehuset Telemark HF har gammel bygningsmasse og spredte lokasjoner. Energiforbruk og biltransport mellom lokasjonene og til sentrallager forklarer et relativt høyt utslipp av CO 2 per ansatt. Årsaken til at Sørlandet Sykehus HF har et lavere utslipp per ansatt en de øvrige sykehusene, kan forklares med at de kjøper opprinnelsessertifikater for strøm. Dette gir en lavere faktor i beregning av CO 2 -utslipp. Helse Sør-Øst Gasser Energibehov Transport ansatte Transp rt pasienter 6 % 3 % 78 % 13 % lipp per ansatt istrering CO 2 -utsl pp Helse Sør-Øst Obligatorisk og frivillig registrering CO 2 -utslipp tonn 2018 er har Oslo universitetssykehus HF høy st CO 2 -utslipp pr. ansatt ed de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. Oslo universitetssykehus asse som i snitt er eldre nn landsgjennomsnittet for sykehus. inger mht. energiforbruk. Oslo universitetssykehus er et s med utstrakt forskningsvirksomhet som krever mye bruk av k utstyr med tilhørende energiforbruk. V d Oslo universitetssykehus ass ved operasjoner (anestesi og drivgass). I 2018 ble det oppdaget sjer og vi forventer derfor et lavere forbruk i 2019. ark HF har gammel bygningsmasse og spredte lokasjoner. g biltransport mellom lokasjonene og til sentrallager forklarer tslipp av CO 2 per ansatt. rlandet Sykehus HF har et lavere utslipp per ansatt en de øvrige forklares med at de kjøper opprinnelsessertifikater for strøm. re faktor i beregning av CO 2 -utslipp. ør-Øst KLIMA - HELSE 1. Hvilke tiltak er gjennomført i 2019 som bedrer Helse Sør-Øst sitt klima- regnskap? Se svar på spørsmål 2 2. Hva er beregnet/ønsket effekt av disse? Resultatene av Helse Sør-Østs arbeid med klima og miljø vil bli presentert i «Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2019», som blir publi- sert senere i vår. Klimaavtrykket i vår region er sterkt preget av at vi driver sykehus i gammel bygningsmasse der det er vanskelig å ta effektive grep. Vi vil de neste tiårene investere i nye bygninger i hele regionen, og dette forventer vi gir en positiv utvikling, uten at vi kan tallfeste det i dag. Helse Sør-Øst vedtok i desember 2018 vår regionale utviklingsplan, der bær kraftig hels tjenester er et gjennomgående tema. Der fremgår følgende: Helse Sør-Øst skal: • Legge FNs bærekraftsmål til grunn for tiltak i arbeidet med samfunns­ ansvar • Bidra til samfunns- og byutvikli g som tar hensyn til d mografiske endringer, klimaendringer, globalise- ring, urbanisering og digitalisering. 3. Med de tegnene vi kjenner nå på endret klima er ekstremvær noe vi må vente mer av i tiden fremover. Dette gjelder også flom og økt vannstand. Nye Drammen sykehus er plassert midt mellom Lierelva og Drammenselva og helt nede ved Drammensfjorden. Hvilke klimamessige vurderinger er gjort her? I forbindelse med etablering av nytt sykehus i Drammen er det gjort tiltak for å sikre bygget mot flom, i henhold til godkjent reguleringsplan. De viktigste tiltakene er at terrenget på tomten er hevet. Flomsikkert nivå er satt til + 3,40 meter og for å etablere fall bort fra bygget er inngangene til sykehuset lagt på 3,70 meter. Det er også etablert en flomsikker atkomst f n rd-øst og det plasseres ingen kritiske funk joner i kjeller. 4. Det nye felles syk huset i Innlandet vil bety lenger reisevei for mange ansatte og pasienter. Er klimaeffekten av dette beregnet? Det vil ikke bli etablert tt felles syke- hus i Innlandet. Vi skal samle spesiali- serte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern g tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Samtidig skal vi fortsatt ha et akuttsykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus i form av et akuttsykehus og et elektivt sykehus med døgnfunksjoner. Vedtaket presiserer også at prehospitale tjenester og lokal- medisinske sentre skal videreutvikles, noe som har stor betydning for pasienters reisevei. Prosjektet har så langt sett på virksomhetsinnholdet i Sykehuset Innlandet, ikke på geografisk plasser­ ing. Det står på dagsorden første halvår i 2020, og etter planen skal det tas en avgjørelse om plassering av de ulike enhetene i juni. Da vil klimaeffekt av forhold som reisevei, tilgjengelighet med kollektivtransport og mulighet for gjenbruk av bygninger være en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Svar fra fagsjef Geir Bøhler, Helse Sør-Øst RHF ››