Overlegen nr. 1 - 2020

OVERLEGEN 1-2020 27 i å bekjempe disse sykdommene fram til nå, men klimaendringene truer med å snu denne trenden. Helseeffektene av dårlig luftkvalitet vil også øke. Disse ser ut til å utgjøre en særlig stor utfordring i India og landene i Øst-Asia. Beregninger tyder på at antall dødsfall knyttet til PM2.5 vil 3 – 4 dobles, og ozon-relaterte dødsfall vil øke mer enn 10 ganger i 2100 (Silva et al., 2017). De omfattende helseeffektene, særlig i fattige land, har ført til økt oppmerk- somhet om mulige økonomiske virk- ninger, som skyldes økt fravær eller redusert produktivitet. Målet sombrukes for å anslå sammenhengen mellom vær-forhold og arbeidsproduktivitet, (WBGT), omfatter temperatur, fuktig- het, vindhastighet, sol-vinkel (tid på døgnet) og sky-forhold. Målet illustrerer utfordringene med å forutsi hva virk- ningene på arbeidsproduktiviteten vil bli, og er også omdiskutert fordi mange mener det er for enkelt. Det er imidler- tid gjort flere studier der en bruker dette målet, som viser at virkningene kan bli store, særlig i Midt-Østen, Vest- Afrika, og India. Også Sør-Øst-Asia, Australia og deler av Latin-Amerika vil bli hardt rammet. I de varmeste måned- ene kan produktiviteten reduseres med opptil 40 prosent i 2100, dersom ut- slippene øker i samme takt som vi har hatt til nå. Konsekvenser Kunnskapen om hvordan helse og klima henger sammen har bedret seg betydelig bare de siste ti årene, og resultatene fra forskningen som er gjort har ført til en stadig større opp- merksomhet om utfordringene vi står overfor. Resultatene blir i hovedsak presentert som virkninger på et fåtall indikatorer, først og fremst dødelighet, sykdomstilfeller og arbeidsproduktivitet. Alle disse målene gir viktig og nødvendig informasjon om hvordan helseeffektene vil slå inn i samfunnet. Samtidig viser studiene som er gjort at resultatene avhenger i stor grad av underliggende samfunnsmessige og økonomiske for- hold. Det betyr at viktige faktorer som man ikke har vurdert kan spille en betydelig rolle. Et eksempel er studiene av virkning­ ene på arbeidsproduktivitet, som fort tolkes som de økonomiske virkningene. De økonomiske konsekvensene av­ henger imidlertid også av hvilke helse- tjenester de som rammes trenger, og da snakker vi ofte de eldre, som ikke er i jobb. Når helse-effektene blir så store som beregningene tyder på, vil kombi- nasjon av økt behov for helsetjenester og redusert produktivitet i flere næringer kunne få merkbare virkninger i ar- beidsmarkedet. Da kan man se for seg effekter på inntektsfordeling, arbeids- ledighet og migrasjon, som det er svært lite kunnskap om i dag. Dermed kan helse-effektene av klimaendringer få mer omfattende konsekvenser for samfunnet enn det forskningen så langt tyder på. • Referanser Intergovernmental Panel on Climate Change – IPCC (2018): Global Warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development and efforts to eradicate poverty [Masson-Delmotte, V. et al. (eds)] Mora, C., B. Dousset, I.R. Caldwell, F.E: Powell, R.C. Geronimo, R. Bielecki Coral et al. (2017): Global risk of deadly heat, Nature Climate Change, 7: 501-506. Silva R.A., J.J West, J.-F. Lamarque, D.T. Shindell, W.J. Collins, G. Faluvegi et al. (2017): Future global mortality from changes in air pollution attribu- table to climate change, Nature Climate Change, 7: 647-651. KLIMA - HELSE