Overlegen nr. 1 - 2020

OVERLEGEN 1-2020 31 elle, og synliggjør for den enkelte helsearbeider hvordan de kan bidra. National Institute of Clinical excellence (NICE), har utarbeidet en «samvalgs- brosjyre» for lege og pasient om astma­ inhalatorer – for å bringe inn klima­ aspektet ved terapivalg der det er mulig - et eksempel på å dreie praksis mot det mer klimavennlige. Foretakene leverte for første gang en felles rapport om klimaavtrykk i fjor – det høres ut som vi kommer sent på banen? Vel, England og noen andre land har vært aktive noen år. I Oxford og Cam- bridge er det egne enheter for «Bære- kraftig medisin» som sprer kunnskap basert på forskning og erfaring, og miljøet i Cambridge har arbeidet for en dreining og registrert en 17 % reduk- sjon av utslipp innen National Health Service (NHS) over de siste 10 år. Be- visstgjøring på alle nivåer, kunnskaps- basert og å innarbeide bærekraft som en del av kvalitetsforbedringen i helse- vesenet er nøkkelen og i Helsedirekto- ratet ønsker vi å bidra til denne utvik- lingen. Medisinen er vant med å løse utfordringer gjennom tverrsektorielt og internasjonalt samarbeid (smitt- somme sykdommer, røyking, atom­ våpen) og klimaendringene må møtes i et samarbeid over landegrensene. Derfor er dette er viktig – Norge holdt i fjor (2019) ett av innleggene på Verdens helseforsamlings møte i Genève der vi ga sterk støtte til WHO’s nye strategidokument for helse, miljø og klima. Slike innlegg blir utarbeidet i et samarbeid mellom HOD og Uten- riksdepartementet og denne gang fremlagt av departementsråd Bjørn Inge Larsen. WHO-strategien sier noe om hva helsesektoren i alle land kan gjøre. Norge har også gitt støtte til et arbeid om «små øystater» som allerede er sterkt truet av klimaendringene - dette ble fremlagt som et eget WHO- dokument under helseforsamlingen. (https://www.who.int/phe/ publications/global-strategy/en/) Men – for endring i vår hverdag – kan helsedirektoratet komme med direktiver/løsninger? Skal vi nå målene i Parisavtalen, må alle sektorer bidra og det er tydelig oppmerksomhet rundt dette i vår sektor. Helsedirektoratet er interessert i dialog med helsetjenesten og ønsker innspill fra ansatte og foretak mer enn å komme med ferdige direktiver. Vi er avhengig av mange små endringer og en ny tankegang der bærekraft er høyt oppe i bevisstheten – de beste løsning­ ene kommer gjerne fra sektoren selv. Vi som Helsedirektorat kan bidra til å løfte fram gode tiltak og med å spre den informasjonen som allerede finnes om effektive tiltak. Krav om Klimaregnskap fra alle foretakene er et eksempel på «å tvinge» fram endring gjennom bevisstgjøring. Vi har i egen avdeling innført utbredt bruk av telefonpoliklinikk – og opplever at pasientene også er fornøyd med det. Vi ringer – og finner ut hvem som fak- tisk trenger et fysisk frammøte. Dette er et godt eksempel på at man kan spare miljøet, tid og penger – bedre ressursutnyttelse. Innen PHV/TSB har telefonkonsultasjoner vært dekket i mange år. Helsedirektoratet har for 2020 gjort endringer i ISF-ordningen slik at mange telefonkonsultasjoner kan inngå i beregningsgrunnlaget også innen somatikk. Så kan vi som fagfolk reise mindre til kongresser, møter og bruke tele- og videokonfe­ ranser i større utstrekning for tverr­ faglig samarbeid mellom foretakene. KLIMA - HELSE Foto: Menno-Hoekstra «Det er stor interesse i samfunnet og sektoren for klimaendringene og direktoratet ønsker å bidra til forståelse av de helsemessige aspektene. Direkte konsekvenser som ekstremvær og skogbranner kjenner vi alle til, det er også kjent at vektorbårne sykdommer får en ny utbredelse» Erlend Tuseth Aasheim