Overlegen nr. 1 - 2020

JUS FOR LEGER : Nye lovbestemmelser om varsling I all hovedsak dreier de nye reglene seg om – litt kritisk sagt – å drive folkeopplysning. Det er få store reali- tetsendringer å spore. Lovgiver har tro på at bedre kunnskap om reglene vil ha betydning, samt at det stilles tydeligere krav til saksgang i varslingssaker. Men ofte er gjengjeldelsene av subtil art, for eksempel at man ikke får den jobben man har søkt, man blir neglisjert eller ikke får delta på et attraktivt kurs. Formålsbestemmelsen i arbeids­ miljøloven § 1-1 er endret til at lovens formål også er å legge til rette for et godt ytringsklima. Godt ytringsklima er således trukket frem som et sentralt formål med loven. Innholdet i sentrale begreper er blitt beskrevet nærmere i loven. Dette gjelder hva som er kritikk- verdige forhold, hva som ligger i for- svarlig fremgangsmåte og hva som er en gjengjeldelse. Kritikkverdige forhold Hva som anse som kritikkverdige forhold, er nå nærmere beskrevet i arbeidsmiljøloven § 2A-1 annet ledd: « Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksom- heten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære a) fare for liv eller helse b) fare for klima eller miljø c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet d) myndighetsmisbruk e) uforsvarlig arbeidsmiljø f ) brudd på personopplysnings­ sikkerheten.» I praksis har det vært en del tilfeller hvor arbeidstaker varsler om forhold som i all hovedsak dreier seg om eget arbeidsforhold. Det er jo ikke helt unaturlig, idet det nettopp er dette arbeidstaker kjenner best. Men ytringer om forhold som kun gjelder eget arbeidsforhold er ikke omfattet av varslervernet. Dette er nå inntatt i arbeidsmiljøloven § 2A-1 tredje ledd: «Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som varsling etter kapitlet her, med mindre forholdet omfattes av andre ledd.» I mange tilfeller vil ytringen kunne ha betydning for eget arbeidsforhold, men likevel være omfattet av varsler- vernet. Dersom en lege varsler om uforsvarlig pasientbehandling på grunn av ressursmangel, vil varsleren kunne være vernet selv om varsleren i neste omgang kan få en fordel ved for eksempel bedre bemanning. Tanken bak varslingsreglene er at varslingen skal ha en viss allmenn interesse, slik som pasientsikkerhet, trakasserende lederatferd som skaper et uforsvarlig arbeidsmiljø, straffbare forhold o.l. Det at arbeidstaker får en fordel av varslingen, er derfor i seg selv ikke avgjørende. Forsvarlig fremgangsmåte Hva som er en forsvarlig måte å varsle på, er beskrevet nærmere i arbeids­ miljøloven § 2A-2: «Arbeidstaker kan alltid varsle internt a) til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver b) i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling c) i samsvar med varslingsplikt d) via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet. Arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom a) arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet, b) varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og c) arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern vars- ling ikke vil være hensiktsmessig.» Loven gir nå en slags oppskrift på hvordan man som varsler skal gå frem. OVERLEGEN 1-2020 48 Varsling har stått på agendaen til Arbeidsdepartementet en god stund nå. Blant annet ble det nedsatt et offentlig utvalg 11 november 2016, og som leverte en utredning 15 mars 2018.De som hadde store forventninger til betydelige lovendringer, har grunn til å være skuffet. Noen lovendringer har blitt implementert, blant annet ble varslingsreglene ble samlet i et eget kapittel 2A den 1. juli 2017. Den siste lovendringen ble gjennomført fra 1. januar 2020. Av Frode Solberg , ass.direktør og sjefadvokat, Jus og arbeidsliv ››