Overlegen nr. 1 - 2020

En hovedregel er at man varsler in- ternt først. Det er jo virksomheten som er nærmest til å adressere det kritikk- verdige forholdet. Men leger kan jo merke seg at de vil kunne ha lovbe- stemt plikt til å varsle for eksempel tilsynsmyndighetene, og loven tydeliggjør at dette er tillatt. Det er arbeidsgiver som har bevis- byrden for at varslingen er skjedd i strid med loven. Gjengjeldelse Hva som er en gjengjeldelse, er nå beskrevet nærmere i arbeidsmiljøloven § 2A-4 annet ledd: «Med gjengjeldelse menes enhver ugunstig handling, praksis eller unn­ latelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel a) trusler, trakassering, usaklig for- skjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden b) advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering c) suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff.» Bestemmelsen gir altså eksempler på hva som regnes som gjengjeldelse, og de fleste av disse må sies å være temmelig åpenbare og gir således ikke mye nytt. Som tidligere krever loven at det skal være en årsakssammenheng mellom varslingen og gjengjeldelsen. Det er imidlertid slik at der hvor arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det er funnet sted gjengjeld­ else, har arbeidsgiver bevisbyrden for at dette ikke har funnet sted, jf. ar- beidsmiljøloven § 2A-4 fjerde ledd. Det bør også nevnes at loven også omfatter varslere som ennå ikke har varslet, men som har signalisert at det kan komme et varsel, dersom noe ikke ryddes opp i. Ofte vil arbeidstaker kunne vekke interesse fra andre i arbeidet med å samle informasjon og gjøre seg opp en mening om en sak. Formålet med en slik regel er blant annet å hindre at gjengjeldelse finner sted før arbeidstaker rekker å varsle, og at det således ikke er årsakssammen- heng mellom varslingen og gjengjeld­ elsen fordi gjengjeldelsen kom først. Arbeidsgivers aktivitetsplikt Nyvinningen her er særlig at arbeids­ giver har fått nye plikter når virksom- heten mottar et varsel. Arbeidsgiver har nå fått tydeliggjort sin aktivitets- plikt. Arbeidsgiver har nå for det første plikt til å sørge for at varselet blir til- strekkelig undersøkt, og dette skal skje «innen rimelig tid». Dette beskrives nærmere i lovens forarbeider: «Hva som skal regnes som «rimelig tid», må vurderes konkret i det enkelte tilfellet i lys av varselets alvorlighetsgrad, hvor viktig det er med rask avklaring og hvor lang tid det praktisk vil ta å undersøke forholdet. Ressursmessige hensyn vil også kunne inngå i en slik vurdering. Bestemmelsen stiller heller ikke spesifikke krav til hvilke undersøkelser arbeids­ giver må gjøre, og hva som vil være «tilstrekkelig» undersøkelse må således vurderes konkret.» For det andre skal arbeidsgiver påse at varsleren har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Her kan det tenkes at arbeidsgiver må iverksette tiltak for å hindre utfrysning av arbeidsfelles- skapet eller sørge for at varslerens identitet holdes skjult. For det tredje skal arbeidsgiver sørge for å iverksette tiltak for å verne varsleren dersom det er nødvendig. Objektivt erstatningsansvar En annen viktig endring er at arbeids- giver nå har et objektivt ansvar for økonomisk tap dersom varsleren blir møtt med en gjengjeldelse. Man stiller altså ikke krav om utvist skyld eller uaktsomhet fra arbeidsgivers side. Dette kan bidra til at arbeidsgivere har et aktivt forhold til å ivareta varslere for å unngå erstatningsansvar. • OVERLEGEN 1-2020 49 «En hovedregel er at man varsler internt først»