Overlegen nr. 1 - 2020

OVERLEGEN 1-2020 57 gjennom i opinionen og i politikken? Håper Of kan bli enda tydeligere med et budskap som både leger, pasienter og politikere kan slutte seg til. 6. Hva er dine tanker om foretaksreformen? Jeg har faktisk mange tanker om den. Det blir for langt å lage et innlegg. Penger er en viktig ressurs, men når penger blir viktigere enn fag og etikk, når mennesker som ressurs ikke respekteres tilstrekkelig, når «effekti- visering» blir et udefinert begrep som i realiteten innebærer ostehøvelp­ rinsippet og nedbemanning der alle jobber ut over tariffavtalene, da går det galt. Det fremgår av dette at jeg har lite til overs for foretaksmodellen. 7. Hva er viktig for Of i årene som kommer? Et kort og lite konkret svar: Bidra til at norsk helsevesen utvikler seg positivt i betydningen at helseperso- nell opplever større trivsel i sitt arbeid, at pasientene opplever at Legeforeningen ivaretar også deres interesser, og at «samfunnskontrakten» mellomLegeforeningen og de politiske og administrative nivåer styrkes. Utviklingen de senere år har mange negative sider. Nøkkelord som må vektlegges: Fag, kvalitet, etikk, pasi- entservice, yrkesstolthet. Min ideologi: Et offentlig monopol hvor konkur- ranse er fjernet tjener hverken de ansatte eller pasientene. Ellers i samfunnet, som f.eks. i dagligvare- handelen, er konkurranse betraktet som nødvendig og sterkt ønskelig. Er helsevesenet så ulikt at statlige monopoler her må dominere? At: Finnes samme tilbud to steder med kort avstand må det ene ned­ legges med begrunnelsen da tror man at penger kan spares. Bør ikke både helsepersonell og pasienter kunne velge det tilbudet de synes er best. Det blir på sikt også billigst for samfunnet. 1. Hvorfor ønsket du å bli leder i Of ? Jeg har alltid hatt interesse for lag- og foreningsarbeid. Var bl. a. med i ANSA, både lokalt, nasjonalt og satt en periode i sentralstyret. Jeg har vært medlem i OF siden 1975. Da spørsmålet kom om å bli leder i Osf (Overordnede sykehuslægers forening), var svaret naturligvis ja. 2. Hvilken sak brant dumest for som leder? Ønsket var å utvikle Osf videre og få mer innflytelse i organisasjonen Min forgjenger Odd J Frisvold tok initiativet til å markedsføre oss gjennom en fast spalte i Tidsskriftet. Det ble blankt avvist, men han fortsatte ufortrødent videre og skrev om Osf under eget navn, noe som ble akseptert. 3. Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i din tid? En av de mest aktuelle sakene i min tid var Stillingsstrukturen ved syke- hus. Vi jobbet tett sammen med Ylf i denne prosessen. Legeforeningens landsstyre vedtok avtalen den 6. juni 1986. Osf hadde nok ikke funnet sin rette plass i organisasjonen enda. Vi hadde bl. a. bare en representant i landsstyret, ingen i sentralstyret. 4. Hva rakk du ikke å i ferdig med i din periode? Under Rolf Schøyens ledelse skiftet foreningen navn til Norsk overlegefore- ning. Styret jobbet for å få bedre repre- sentasjon i både sentralstyret og i landsstyret, noe som lykkes. 5. Hva synes du om utviklingen i Of etter din tid? Foreningen har etter hvert blitt mer og mer profesjonell. Behovet for infor- masjon er alltid økende, det har blitt bedre og bedre, noe som også med- lemsbladet demonstrerer. 6. Hva er dine tanker om foretaksreformen? Foretaksreformen ble vedtatt i 2001. Dette var en stor, omfattende og byrå- kratisk reform, som ble banket igjen- nom i løpet av vel ett år! Mitt inntrykk var at fokus ble flyttet fra medisinsk behandling til økonomi, ledelse og organisasjon, med mange nye aktører på alle plan. I kjølvannet av reformen fikk vi en opprivende disku- sjon om 1- og 2-delt ledelse. Det blir meget omfattende å diskutere hele reformen, men jeg ønsker å peke på ett element – nemlig finansiering av nye sykehus. 7. Hva er viktig for Of i årene somkommer? Kravet om egenkapital har ført til et uheldig press på sykehusene. Det har bl. a, ført til at de siste sykehusene som er bygget, er for små, trange og dys- funksjonelle. Dette hemmer dessverre en rasjonell og effektiv måte å arbeide på, og på­ virker trivsel og arbeidsmiljø negativt. Jeg ser for meg, at dette er en av de viktigste oppgavene for Of å arbeide med. Rasmus Svihus Rasmus Svihus 78 år Leder 1986 – 1987 I kjølvannet av digitaliseringen av radiologiske avdelinger, var det mulig å ha hjemmekontor med diagnostisk arbeidsstasjon. Dette ga meg muligheten til å arbeide hjemmebasert som over­ legevikar på deltid. En var jo online 24/7, dette var en meget fleksibel og OK måte å arbeide på, så lenge en overholdt arbeidsavtalen. Etter 8 år som vikar, var det slutt sommeren 2016, siden den gang har jeg vært pensjonist på full tid. Jeg ønsker lykke til med 60 års jubileet! – EINAR S. HYSING – BENTE MIKKELSEN – LARS EIKVAR – SIRI TAU URSIN – ARNE LAUDAL REFSUM – JON HELLE