Overlegen nr. 1 - 2020

OVERLEGEN 1-2020 58 Tone Sparr 1. Hvorfor ønsket du å bli leder i Of ? Som ung lege var jeg imponert over Legeforeningens arbeid og betydning for et godt helsetilbud i Norge. Sam­ tidig var det også tydelig at Dnlf var viktig for legenes egne arbeidsvilkår. Jeg var stolt av å bli spurt om å være med som tillitsvalgt først i Finnmark legeforening, så i Troms legeforening og som styremedlem og etter hvert leder i Overlegeforeningen og sentral- styremedlem. 2. Hvilken sak brant du mest for som leder? Den første tiden i det som het «Overordede sykehuslægers forening» brukte vi til å fornye foreningen både med navn og innhold. Styret dro på kreativ hyttetur og vi ble Overlege­ foreningen med nytt innhold og ny logo. 3. Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i din tid? Jeg tenker at jeg ikke var alene. Sam­ arbeidet med de andre medlemmene i styret var viktig og mange saker gikk over lang tid og er fortsatt viktige saker. 4. Hva rakk du ikke å i ferdig med i din periode? Ledelse av avdelinger var en av våre viktigste saker. Of mente at leger var best egnet til å lede avdelinger på syke- hus selv om ikke alle leger var gode ledere. Våre kurs på Røros gjennom mange år var blant annet for å gi lege- ne politisk kunnskap om helsevesenet vårt og ønske om å påvirke politikere og ledere i helsevesenet. Å arbeide som tillitsvalgt var og er en god start for å bli leder. Of strevde med å finne nok leger som var interessert i å bli tillits- valgt. Jeg håper og tror at dette går bedre nå! Arbeidet som tillitsvalgt gir mye nyttig informasjon og gjør det litt enklere å forstå hva som skjer på arbeidsplassen. 5. Hva synes du om utviklingen i Of etter din tid? Finansiering av sykehusdrift var viktig da som nå. Diskusjonen gikk høyt om rammefinansiering eller stykkpris. Vi landet på en kombinasjon. DRG systemet fikk mye kritikk, men ga også mange muligheter for inntjening. Underskudd var vanlig og mange syke- hus ville vekk fra fylkeskommunenes finansiering. Foretaksreformen ble mottatt med optimisme, men etter hvert ble det klart at mange sykehus fortsatt gikk med underskudd. Noe av det som ikke ble løst, var hvordan finansiere større innkjøp av dyrt medisinsk utstyr. Regioninndeling gjorde at det fortsatt var tre finansier- ingsnivåer og fullt mulig å diskutere hvem og hva som skulle betale. 6. Hva er dine tanker om foretaksreformen? Foretaksreformen gjorde at fylkes­ politikere mistet mye av sin innflytelse. I dag synes det å være for lite politisk innflytelse. Det ble økende krav til rapportering og kontroller og stadig mindre tid til direkte pasientarbeid. I det siste er det en økende bekymring over de regionale direktørene og deres beslutninger, kanskje særlig om kost- bar medisin. Mange sykehus var og er nedslitte. Som nåværende leder i Eldre legers forening er jeg bekymret for de eldre pasientene. De har ofte mange syk- dommer samtidig og trenger plass og ro med helsepersonell som kan ta godt vare på dem. Det burde være klart at prognosene for plass på sykehus ikke er riktige, og at nybygg må gi plass til gamle og skrøpelige multisyke. Syke- husene på Kalnes og i Kirkenes er blitt for små, og i Drammen reises det nå et hus som sannsynligvis blir for lite. Ullevål planlegger man å fjerne. Som fagforening var Of selvfølgelig opptatt av enkeltmedlemmers lønns- og arbeidsvilkår. De fleste overlegene mente at timelønn slik yngre leger hadde det, var best, selv for avdelings­ overleger. Dette var lenge et disku- sjonstema, men timelønn ble svaret. Tid til faglig oppdatering var viktig å bevare i en tid med stadige krav om effektivisering. Tid til veiledning av leger i spesialisering var om å gjøre å beholde. Dnlf hadde fullt ansvar for spesialistutdanningen og dette var et viktig felt for Of. Jeg er ikke kjent med det nye utdanningsprogrammet for Lis, men jeg håper at overlegene fortsatt har tid og tar på alvor utdanningen av unge leger. Det er nesten rart å tenke på at elek- tronisk journal ble innført. Vi hadde mange «Petter Smarter» og Of var ikke tidlig ute. Erfaringen var likevel at legene tok dette på alvor og fort ble dyktige med data. De fleste legene jeg samarbeidet med, trivdes i jobben. Men noen slet mer med mistrivsel og andre problemer. Det var en glede for meg å bidra til at Villa Sana ble et godt tilbud til slitne leger. Det er viktig å ta vare på dem som utsettes for angrep og klager. Overlegene har fortsatt makt og må ta vare på unge medarbeidere uten å ty til trakassering. 7. Hva er viktig for Of i årene som kommer? Jeg ønsker Of lykke til med 60 års jubileum og regner med mye godt arbeid fremover. Vi trenger dyktige og trygge leger som har tid til sine pasienter. Of må bidra til at sykehusene blir gode arbeidsplasser med plass til trengende pasienter og faglig dyktige leger, både menn og kvinner, som kan ta beslut- ninger. Ullevål sykehus må bestå. • Tone Sparr 78 år Tidsperiode som Of-leder: 1991-1995 Andre sentrale verv i Legeforeningen: Leder Troms legeforening 1987-1991 Medlem av sentralstyret 1989-1993 Hva gjør du nå? Leder Eldre legers forening og pensjonist ODD J. FRISVOLD – – OLAV MJØLSNES RASMUS SVIHUS – ROLF SCHØYEN – TONE SPARR – EINAR S. HYSING – BENTE MIKKELSEN – LARS EIKVAR – SIRI TAU URSIN – ARNE LAUDAL REFSUM – JON HELLE