Overlegen nr. 1 - 2020

OVERLEGEN 1-2020 6 – Du skrev en kronikk i Dagsavisen 27. november 2019 at «noe er galt i offentlig sektor: Vi må bytte ut New Public Management (NPM) med en tillitsreform» Hva har gått galt med NPM og på hvilken måte treffer det helsetjenesten? – Summen av mine inntrykk fra samta- ler med folk som jobber i offentlig sektor - leger, sykepleiere, fengselsbet- jenter og Nav-ansatte - er at de har en opplevelse av å være en del av produk- sjonsbedrifter med kvantumsmål mer enn å være mennesker med erfaring og egenskaper til å løse oppgaver i møte med sårbare mennesker. NPM er blitt et begrep som brukes om en overdreven målstyring med kategorier av mål som ikke stemmer med arbeids- hverdagen til samvittighetsfulle mennesker. Definisjonen av begrepet varierer veldig, men det viktige nå er å gjenskape tillitsforholdet til fagfolk. Det er viktig for de ansattes trivsel, men selvfølgelig aller viktigst for de som er avhengig av tjenestene. – Hvilket ansvar mener du Arbeider­ partiet har for situasjonen i helse­ vesenet? – Jeg er veldig klar på at Arbeider­ partiet må ta ansvar. Vi er opptatt av å ha en offentlig sektor som er bære- bjelken i velferdsstaten. Velferdsstaten er et redskap for felleskapet, for å sikre rettferdig fordeling og for å sikre at mennesker blir møtt ut ifra hvilke behov de har - og ikke ut ifra hvor mange penger de kan legge på bordet. Vi har tatt grep for å endre offentlig sektor på områder vi kan være stolte av. Jeg mener det var riktig at staten tok eieransvaret og at vi ikke har 19 ulike eiere av sykehusene i Norge. Men så skal vi også ta på oss medan- svar for at målstyringen har gått for langt. Politikere generelt må tenke igjennom om det å gi nye detaljerte pasientrettigheter, er riktig for å møte dagens helsebehov. Vi skal ikke løpe fra noe ansvar, men nå handler det om å se fremover. – Som helse og omsorgsminister la du i januar 2013 fram 10 punkter for å forbedre sykehusene i Norge. Du sa «Kall det old eller new management, vi må ha management av offentlig sektor også av helsesektoren». Det virker som du uttaler deg annerledes nå. Hva har fått deg til å endre mening? – Det har gått seks år, jeg har reist på kryss og tvers. Det er opposisjonens velsignelse og forbannelse. Du er unna makta – men du har tid til å reise, lytte og drikke kaffe. I to år brukte jeg mye tid på å gå på jobb med folk, og mye helsefolk, jeg fikk på meg blå frakk – og så hva som var den vanlige arbeidshverdagen til folk i offentlig sektor. Men det er likevel sånn; «old» eller «new» – det må være manage- ment. Det er jeg fortsatt opptatt av. Stortinget bevilger milliardbeløp til sykehusene, og vi må stille krav til bruken av disse pengene. Vi har to ytterligheter i sykehusverdenen. Det ene er 100 prosent innsatsstyrt finansiering, det vil gi produksjonstall – og antageligvis en målbar framgang. Men du får tellekanter. Den andre ytterligheten er 100 prosent ramme­ finansiering. Det myndighetene da sier til sykehusene er: Her er pengene – gjør en god jobb! Henrik Ibsen hadde rett i den gyldne middelvei. Svaret ligger et sted i midten. Det finnes et sted hvor de to ytterlighetene kan møtes i et fornuftig kompromiss. Rett før jul hadde jeg et møte med seks yngre tillitsvalgte på Oslo Universitetssykehus, som fortalte om en fortvilelse de hadde i arbeidshverdagen sin, om at de ikke ble sett, om måten de ble målt på og måten innsatsen deres ble verdsatt på. Det er et faresignal at det er sånn. – En undersøkelse Legeforeningen gjennomførte for noen år siden viser at leger gjennomgående er skeptiske til å anbefale sine barn å bli leger. Hva tenker du om det? – Private spørsmål om hva du vil anbefale barna dine, vil jeg ligge litt unna. Barn skal få lov til å ta egne og frie valg. Ofte er foreldrene rolle­ modeller, og barna vil velge foreldrenes vei. Men klare foreldrepreferanser kan også legge for sterke føringer på barnas valg. – Hva er det som skal få velgerne til å tro at Arbeiderpartiet skal endre den bærende styrepolitikken i helsevesenet, om dere vinner det kommende Stor- tingsvalget? – Vi må få ut budskapet om at felles- skapets helsetjeneste er bra for din helse. Vi er på vei mot et todelt helse- vesen. Det er ikke bra. Det store flertallet ønsker ikke det, men det er dit kreftene trekker oss med private helseforsikringer og såkalt frie behandlingsvalg. Vel- Jonas Gahr Støre mener Arbeiderpartiet har et medansvar for at målstyringen har gått for langt i helsesektoren. – Vi skal ikke løpe fra noe ansvar, men nå handler det om å se framover, sier Ap-lederen og den tidligere helseministeren i et intervju med bladet Overlegen. Støres gyldne middelvei Av Anne-Karin Rime, leder av Overlegeforeningen ››