Overlegen nr. 1 - 2021

TEMA - OF 60 ÅR OVERLEGEN 1-2021 21 Utvalg Kvinneandelen økte i alle jobb- kategorier fra 2010 til 2019. Økningen var høyest blant LIS-leger (55,7 % til 71,9 %), fulgt av overleger (42,8 % til 50,5 %) og legeledere (27,0 % til 33,7 %). Gjennomsnittsalderen var uendret for alle tre kategoriene; 50 år for overleger, 54 år for legeledere og 35 år for LIS-leger. Jobbtilfredshet Jobbtilfredshet måles med Job Satis- faction Scale. Samlet jobbtilfredshet oppgis som gjennomsnittet av svar på ti spørsmål om tilfredshet med arbeidssituasjonen scoret fra 1 (svært misfornøyd) til 7 (svært fornøyd). I en tidligere studie viste tall fra 2010 til 2017 fortsatt høy jobbtilfredshet blant leger, men med en nedgående trend for sykehusleger (inkludert overleger, legeledere og LIS-leger) (3) . Når vi sammenligner tall fra 2010 til 2019, finner vi imidlertid ingen signifikante endringer hverken for overleger (5,13 til 5,01), for legeledere (5,30 til 5,30) eller for LIS-leger (4,92 til 4,86). Det var heller ikke signifikante forskjeller mellom jobbkategorier eller kjønn. Arbeidsstress Selvrapportert arbeidsstress er blitt undersøkt ved å måle balansen mellom opplevd innsats på jobb opp mot den belønning man mottar (Effort-Reward -Imbalance, ERI). De som opplever høyt arbeidsstress løper en større risiko for stressrelaterte lidelser. I en tidligere studie med data fra 2010 til 2016 og videre til 2019 har vi vist at andelen leger med høyt arbeidstress var relativt uforandret gjennom denne perioden for sykehusleger (i snitt 26 %) (2) . I data fra 2010 og 2019 viser separate analyser for overleger (22,3 % til 25,7 %), legeledere (23,4 % til 20,2 %) og LIS-leger (24,1 % til 29,8 %) ingen statistisk signifikante endringer. Det var en kjønnsforskjell mellom kvinnelige (35 %) og mannlige (10 %) LIS-leger i 2010, som man ikke finner igjen i 2019. Overlegenes arbeidsforhold og helse i perioden 2010-2019 RESULTATER Av Judith Rosta, Seniorforsker, LEFO – Legeforskningsinstituttet og Karin Isaksson Rø, Seniorforsker/Lege, LEFO – Legeforskningsinstituttet ›› INNLEDNING Gode arbeidsforhold kan ha positiv innflytelse både på legers egen helse og kvaliteten på pasientbehandlingen. Overlegenes nøkkelfunksjon som klinikere, kliniske veiledere og veiledere for leger i spesialisering peker på betydningen av å kartlegge deres arbeidssituasjon og velvære. I en artikkel i Overlegen i 2011 viste vi at norske overleger jobber mye, har god helse og er gjennomgående fornøyde med jobben sin. Drøyt 40 % av overlegene opplevde samtidig de stadige omorganiseringene i helsevesenet som svært stressende (1) . I denne artikkelen undersøker vi om overlegenes arbeidstid, jobbtilfredshet, arbeidsstress, selvrapporterte helse, sykefravær, jobb–hjem-balanse og kjennskap til og bruk av støtteordninger har endret seg i perioden 2010-2019. Vi sammenligner overlegene med legeledere (leger som er ledere i sykehus: sjeflege, klinikksjef, avdelingsoverlege, avdelingsleder, seksjonsoverlege, seksjonsleder) og LIS-leger. Data kommer fra Legeforskningsinstituttets (LEFO) legepanel, et tilnærmet representativt utvalg på mellom 1500 og 2200 yrkesaktive leger som annet hvert år er fulgt med postale spørreskjemaer siden 1994 (2) . Gjennomgående temaer har vært å undersøke arbeidsforhold og helse. De repeterte målingene gjør det mulig å beskrive tendenser over tid. I denne artikkelen benyttes data fra 2010, 2012 og 2019. Resultatene presenteres deskriptivt, med prosentandeler og gjennomsnittsverdier. Statistisk signifikans testes med Pearsons khikvadrattest eller 95 % konfidensintervall.