Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 22 TEMA - OF 60 ÅR Arbeidstid Våre studier med data fra 1994 til 2014 (4, 5) dokumenterte stabil ukentlig arbeidstid både blant overleger (i snitt 46,5 timer), LIS-leger (i snitt 45,5 timer) og legeledere (i snitt 48 timer) i full- tidsstillinger ( ≥ 37 timer). Andelen deltidsarbeidende leger (< 37 timer) økte marginalt i denne perioden blant overleger (5,2 % til 6,5 %) og signifikant blant LIS-leger (3,4 % til 10,2 %) (4, 5) . Tabell 1 viser legers arbeidstidsmønster i 2010 og 2019. Uansett kjønn og jobb- kategori viser leger en tendens til re- duksjon av deltidsarbeid, og tilsvarende en økning i ukearbeidstid mellom 37- 48 timer, med unntak av legeledere der andelen med ukearbeidstid 49-60 timer øker. Kvinnelige overleger hadde signi- fikant høyere andel med deltidsarbeid enn kvinnelige LIS-leger i 2019. Selvrapportert helse De aller fleste overleger rapporterte «svært god» eller «god» helse både i 2010 og 2019 (83,1 % og 85,4 %). Til­ svarende andeler var 94,5 % og 91,9 % for legeledere og 91,2 % og 92,1 % for LIS-leger. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kjønn eller jobbkategorier. Sykefravær Studier har lenge vist stabilt lavt syke- fravær blant leger sammenlignet med flere andre yrkesgrupper (6) . I tallene fra 2019 finner vi noen endringer i dette mønsteret, se figurene 1.a-c. Majoriteten av legene har ikke hatt sykefravær i 2010, men andelen leger uten noen sykefraværsdag har gått ned i alle jobbkategorier i 2019. Sam­ tidig har andel leger med korttids­ sykefravær, dvs. 1 til 3 dagers og 4 til 10 dagers sykefravær økt, med unntak av mannlige LIS-leger i kategori 4-10 dager. Det er grunn til å tro at disse tallene kan ha økt i forbindelse med Covid-pandemien. Andel leger med ≥ 11 dagers sykefravær var relativt stabilt og lavt over tid. Jobb–hjem-balanse I flere studier rapporterer leger at de føler seg stresset med tanke på å kunne ivareta forpliktelser både på jobb og hjemme (7) . I tidligere studier av norske leger har mannlige og kvinnelige leger rapportert like høy grad av jobb–hjem- stress (7) . I tallene fra 2019 oppga 22 % av overlegene og 33 % av LIS-legene mye eller svært mye jobb–hjem-stress. Blant LIS-legene var det ingen signifikante kjønnsforskjeller, men blant overlegene rapporterte kvinner signifikant mer slikt stress (27 %) enn de mannlige kollegene (16 %) (p = 0,01). Tidligere studier har vist at det å jobbe noe redusert (blant kvinnelige leger) kan redusere slikt stress (7) . Imidlertid er deltidsar- beid blant leger fortsatt ganske uvanlig, og som vist ovenfor har andelen kvinner som jobber deltid hatt en tendens til reduksjon i løpet av studieperioden både blant overleger og LIS-leger. Støtteordninger for leger Siden 1990-årene har Legeforeningen hatt to ordninger som tilbyr kollegial støtte, finansiert gjennom Sykehjelps- og pensjonsordningen (SOP). Støtte- kollegaordningen finnes i alle fylker og Ressurssenter Villa Sana er et sentrali- sert tilbud for leger fra hele landet (8, 9) . Ordningene kan være holdningsskap­ ende ved å alminneliggjøre hjelpsøking blant leger, og de kan bidra til å senke terskelen for å søke videre råd og be- handling. Vi finner at begge ordningene er relativt godt kjent både av overleger, legeledere og LIS-leger. Det var ingen endringer i andelen leger som kjente til ordningen fra 2012 til 2019. Signifikant flere kvinnelige (76,9 %) enn mannlige overleger (65,9 %) kjente til dem. Det var imidlertid fortsatt 23,1-34,1 % av overlegene som ikke kjente til ordning­ ene i 2019. Hva gjelder å oppsøke ordningene for egen del rapporterte, i 2019, 5,8 % av overleger og 4,9 % av LIS-leger å ha benyttet støttekollegaordningen noen gang. Det var 9,1 % av overlegene som hadde vært til rådgivning på Villa Sana og 1,6 % av LIS-legene. Tilsvarende var det 4,3 % av overlegene og 0,8 % av LIS-legene som oppga å ha deltatt på kurs på Villa Sana. Foreløpige tall tyder på at støtteord- ningene brukes mer nå enn tidligere, og at andelen yngre kvinner som opp- søker hjelp øker. Vi har derfor startet en studie for å kartlegge hvor mange og hvilke leger som oppsøker støtte- ordningene og hvordan det går over tid. Har behovene for kollegial støtte endret seg siden begynnelsen av MENN KVINNER Ukearbeidstid 2010 2019 2010 2019 (timer) % % % % Overleger < 37 9,0* 1,0* 14,4 7,4 37-48 58,0 66,0 66,6 74,3 49-60 29,0 29,3 18,2 15,2 > 60 4,0 3,7 0,8 3,1 (n) 176 188 132 191 Legeledere < 37 1,2 0,0 0,0 0,0 37-48 50,0 41,8 64,5 55,2 49-60 43,9 52,7 29,0 41,4 > 60 4,9 5,5 6,5 3,4 (n) 82 55 31 29 LIS-leger < 37 5,9 1,0 14,3* 1,9* 37-48 68,6 79,6 74,6* 90,8* 49-60 23,5 15,5 11,1 6,9 > 60 2,0 3,9 0,0 0,4 (n) 51 103 63 262 *Statistisk signifikante endringer over tid.  Tabell 1. Respondentenes arbeidstidsmønster gruppert i antall ukearbeidstimer