Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 28 TEMA - OF 60 ÅR På sporet av den tapte tid ›› Av Christian Grimsgaard, styremedlem Of, konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst Jeg innbiller meg å ha hørt – for mange år siden – et sitat av nestoren Ole Berg 1 , hvor han predikerer at det vil komme store omveltninger i sykehusene. Og at «legene vil være de siste til å forstå hva som skjer». Sitatet er i mitt hode akkompagnert av et bilde fra en gammel lærebok – av Arkimedes som overrumples av soldater og utbryter «ikke trå i mine sirkler!» (før han stikkes i hjel). Om Berg noensinne har uttalt seg i denne retning, så har han fått rett. Endringene de siste to-tre ti-årene har ikke vært altomfattende, men likevel gjennomgripende. Hvor går veien videre? Langsomt blir all ting til – skritt for skritt endres vi og virksomheten. Fra å være (i alle fall nogenlunde) rause og omsorgsfulle hus med plass for omsorg og behandling av våre syke, har syke- husene skrumpet både i ånd og form. Nå ser vi konturene av reduserte og konsentrerte produksjonsenheter for medisinsk behandling – under ledelse av et nytt regime – skolert i de mange helselederutdanningene som har vokst fram. I de nye lærestedene predikes verken Hippokrates eller Nightingale, men målstyring, lovbestemmelser og offentlig virksomhetsstyring. Gradvis har antallet kandidater og den kollektive selvbevissthet økt. Da tankegodset nådde kritisk masse tok det fyr – Vi vil! Dele opp, og slå sammen. Effektivisere, restrukturere og rapportere. Et striglet og lydig korps av den nye tids virksom- hetsledere gyver løs på gårsdagens bygg og organisering. Ikke alle deler begeistringen for det nye lederskapet og kursendringen. Selv om treneren er oppildnet er stemnin- gen i garderoben dempet. Resignasjon og nostalgi er beslektet. Når nåtiden synes karrig og framtiden fortoner seg mørk, kan de som blir stående utenfor det glade selskap holde varmen ved å minnes. De samles på skjermede møteplasser som tiden ikke har nådd. I kantina, på høstmøtet, og i landsråd og landsstyrer, i ymse faglige fellesskap og innerst i hjørnet på posten. Felles- skapene gir styrke, det blåses ut om vanstyre – ignoranse og inkompetanse. Det tiskes og hveses og vedtas, det stemmes og velges. Nå må det være stopp! Sykehus er ikke butikk, og pasienten ikke en vare, og hva med faget? Der finnes da vel skikkelige folk i blant? De vil nok gjerne lytte – absolutt – gode ledere lytter til sine ansatte. Men de er så travelt opptatt med sine mange forehavender. En ny dag gryr, og så mye er ugjort. Ingen tid til nøling, det syke og umoderne skal vekk. Bør ikke alle behandlingsformer standardiseres? Kan ikke også våre sjelelige lidelser passes inn et pakkeforløp og et Excel- ark? Hvordan kan enda mere få plass i produksjonslinjene? Et 100-millioners prosjekt med bedret pasientlogistikk som siktemål nedsettes. Dessuten bør alle nye metoder bør vurderes av en sentral komité – sentralkomiteen? Nei, Nye Metoder! Penger er det heldigvis ikke mangel på når fremtiden skal formes. Og når de er i så godt driv, hvorfor ikke konstruere et fullkom- ment datavarehus? Slik at dette glitrende byggverket blir fullstendig synlig og gjennomskinnelig i sanntids styringsinformasjon. Kanskje var det dette de drømte om? Vår tids geistlige, økonomene som virket i det stille på 80 og 90 tallet. I OECDs Public Management-komiteer hvor New Public Management-ideene ble formalisert; corporate governance – prinsipper for virksomhetsstyring i offentlig sektor. Nå kan avkastningen høstes – helse- vesenet støpes om både utenfra og innenfra. Du verden så fint det hele faller på plass. Moderne styring og drift i skinnende nye og sterile bygg. Profesjonelle ledere, rapporter, indika- torer og sanntids styringsinformasjon. Nå kan omsider omsorg og skjønn ryddes ut. Foretak skal rendyrke industrialiseringen av diagnostikk og behandling. Omsorg får kommunen ta seg av. Sykehusbygg, sykehustomter og ansatte-boliger selges unna i et drivende tempo. Gullet på kistebunnen skal avhendes de som vet å realisere verdier. Styremedlemmene tramper rundt i velferdsstatens sirkler og utfører for- virret eiers vilje. De stemmer for alt de får seg forelagt. Den nye eiers vilje