Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 33 TEMA - OF 60 ÅR utdannelsen skal komme på toppen av almenlegeutdannelsen. Det blir mer og mer naturlig å starte den første spesia- liseringen allerede i grunnutdannelsen, for eksempel midt i den. Siden kan den så starte med én gang, og samtidig for- kortes – også i forhold til dagens almen- utdannelse. I dette perspektiv er den nært forestående fjernelse av den almendannende turnustjenesten bare et lite skritt på veien mot legeyrkets oppdeling. Innsnevringen av spesialitets- utdannelsene, som da ortopedien ble en «ren» spesialitet (og ble løsrevet fra generell kirurgi), er lignende, små skritt. Da den vanlige industrialiseringen kom i gang, ble treningen, eller pro- grammeringen, av arbeiderne redusert drastisk sammenlignet med opplærings- tiden for håndverkere. Man har lenge sagt og trodd at kunnskapsbasert prak- sis krevde lang utdannelse og stor fri- het i yrkesutøvelsen. Det er ikke uten videre slik: Industrien er en funksjon av teoretisk kunnskap, og arbeideren er et typisk eksempel på en kunnskaps- arbeider, eller kunnskapsanvender. Spesiallegen kan derfor godt etter hvert bli en klinikkarbeider. Kunnskapsutviklingen kan altså gjøre det mulig ikke bare å få spesial­ leger ut i praksis langt tidligere, og billigere, men altså også å bryte opp legeyrket som et iallfall delvis integrert yrke. Men i den grad det skjer, og lege- ne sendes «nedover», vil de også kunne møtes av andre, på vei «oppover», nemlig teknisk-medisinsk arbeidende sykepleiere, bioingeniører, radiografer etc. Den utviklingen har forsåvidt lenge vært i gang, også i Norge. I den engelsktalende verden blir denne ut- viklingen nå fremmet på en stadig mer bestemt måte; der tales om «jobb­ glidning». Det går raskere å få syke- pleiere «opp» enn leger «ned». Det er også økonomisk mer fristende: Dyre mennesker erstattes av billigere mennesker. Samtidig vil konkurransen drive de dyres pris nedover. I denne sammenheng vil den aktuelle, meget raske, vekst i legebefolkningen i stadig flere land, spille en rolle, en pris­ nedsettende rolle. Denne utviklingen innebærer ikke bare at overlegen blir en slags klinikk- arbeider, men også at skillet mellom denne legen, på vei «nedover», og «klinikkteknikerne», på vei «oppover» blir mer og mer utydelig. Den ameri- kanske psykiateren Jerrold Maxmen (1942-1992) så allerede i 1976 for seg at legen ville forsvinne i løpet av 2020- årene og bli erstattet av det vi har kalt klinikkarbeidere, men som han kalte «medics». 35 Etter den gamle medikratiske ord- ningen var det legene selv som definerte legerollene, den almene og de spesiel- le. De gjorde det gjennom fakulteter de dominerte og dominerer og de gjorde det gjennom sine foreninger. Dette året (2011) blir denne defineringsrollen, hva spesiallegerollene angår, helt overtatt av myndighets- organer (Helsedirektoratet) i Norge. Dermed vil også myndighetene ha et godt utgangspunkt for etter hvert å begynne å se på rolleutformingen for spesialleger som et organisatorisk virkemiddel. De vil knapt kaste seg over oppgaven raskt, men vil etter hvert kunne gjøre det. I neste omgang kan turen komme til grunnutdannelsen. Det var slik de industrialiserende arbeidsgivere så på den arbeidskraft de trengte, instru- mentelt, altså på samme måten som de så på maskinene: Om man skulle bruke mennesker eller maskiner til opp- gaver var et kalkulasjonsspørs- mål. Dette perspektivet kan utvi- des. Ettersom den industriel- le logikk i stigende grad innføres også innen de aka- demisk baserte tjenesteyten- Tegner: Tore Strand Olsen