Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 47 TEMA - DEN DIGITALE FREMTID Der setter kardiologene inn en ny aortaklaff på en skrøpelig eldre pasient. Etter en drøy halvtime er summingen over, det er så lang tid det tar, hvis det ikke tilstøter noe uforutsett. En slik ekspertise kommer ikke av seg selv. Bare på denne ene stuen kommer det samme teamet til å skifte mer enn 500 aortaklaffer i år. Ved å sentralisere behandlinger til sentre med et høyt volum, der samme team utfører den samme prosedyren hver dag, kan vi redusere både komplikasjonsfrekvens og behandlings- og liggetid. Utskifting av hjerteventiler ved hjelp av inter­ vensjonsteknikk har hatt en enda mer dramatisk effekt på behandling av hjertesykdom i Norge. Fra de første 21 prosedyrene i 2008, ble det i 2019 utført 840 slike prosedyrer. Samme år ble det bare gjort 390 inngrep der kirurgisk utskifting av aortaklaffen var eneste prosedyre, 124 færre enn året før. Da vi bygde de to første hybridstuene i en brakke i Oslo sentrum, var det et eksperiment. Fram til da ble kirurgiske prosedyrer gjort i operasjonsstuene, mens radiologisk veiledede prosedyrer skulle gjøres på røntgenavdelingen. Da Stortinget i 1995 vedtok å etablere en egen avdeling med en tverrfaglig organisasjon for å drive operasjons­ stuer med radiologisk utstyr, var dette helt nytt. I dag yrer Intervensjons- senterets operasjonsgang av syke­ pleiere, radiografer, radiologer, nevro- kirurger, gastrokirurger, ortopeder og kardiologer. Alle har pasienter som skal behandles i senterets teknologi- tunge stuer. Fra de to stuene i parken, til åtte rom med to MR maskiner, to hybrid stuer med angiografiutstyr, to rom som kan betjenes av et bevegelig CT-gantry, et rom for endoskopiske og laparoskopiske prosedyrer og et dedikert rom for forsøksdyr er det gått 20 år. I dag bygger alle større sykehus hybridrom, og den tverrfaglige organi- sasjonen i egne avdelinger griper om seg. Dette er en organisasjonsmodell der de ulike spesialistene deler på rommene seg imellom, det vil si at karkirurgiske, ortopediske, ØNH, nevrokirurgiske, og hjertekirurgiske pasienter har tilgang til den samme teknologien. Dette gir kanskje en pekepinn om hvordan fremtidens operasjonsstuer vil bli organisert. I laparoskopirommet, lærer kirurgen Bjørn Edwin opp yngre kirurger i laparoskopisk fjerning av levermeta­ staser. Da jeg begynte min kirurgiske karriere, var lever-metastaser en døds- dom. I dag kommer pasientene fastende om morgenen, blir operert med kikk- hullsteknikk og overnatter en natt før de reiser hjem. Det er nummeret før dagkirurgi. Denne pasientvennlige logistikken er bare mulig fordi HPB teamet ved OUS behandler mange pasienter og rutinene er godt innar­ beidet hos alle som er involvert i behandlingen, sykepleiere, leger og laboranter. I MR-rommet utvikler vi sammen med urologisk avdeling ved Aker syke- hus HIFU behandling ved Ca prostata. MR veiledet HIFU behandling inne- bærer at det legges en probe med mange ultralydhoder inn i uretra. Mens pasienten ligger inne i MRen fokuseres ultralydbølgene slik at vev kan brennes bort på en kontrollert måte, som et alternativ til robotkirurgi. På begynnelsen av 2000 tallet begynte vi å prøve ut de første operasjonsrobot­ ene. Siden da er roboter blitt vanlig ved en rekke inngrep, men har hatt størst gjennombrudd for prostatakirurgien. Nå, 20 år etter, prøver vi ut teknikker som kan erstatte de store operasjons- robotene. Bare føttene er synlig når paisenten ligger inne i MRen i naskose og tumoren i prostata brennes bort med fokusert ultralyd gjennom urethra. (Foto: Karl Øyri) Urologer og radiologer kan overvåke abla- sjonen av prostata på skjermen. MRen gir god oversikt. (Foto: Karl Øyri)