Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 48 Robotene i fremtiden vil ikke bare være store telemanipulatorer. Etter at såkalte pillekameraer for undersøkelse av tynntarm ble introdusert i 2001, har vi deltatt i flere internasjonale prosjek- ter for å automatisere analyseringen av bildene. Det er også gjort flere forsøk på å kunne styre kameraet, enten ved hjelp av eksterne magnetfelt eller ved å gi kameraet en motor for fremdrift. Utfordringen med motor er batteri­ kapasitet, derfor er foreløpig utvendig styring ved hjelp av eksterne magneter det mest realistiske. Kunstig intelligens gir nye muligheter og utfordringer Utviklingen av navigasjonssystemer, der instrumentene markeres og følges i et sporingssystem, har vært brukt i nevrokirurgien i flere år. Navigasjon og sporing av instrumentene øker sikker- heten og presisjonen i inngrepene. Utviklingen av navigering er en forut- setning for utvikling av mer autonome roboter. Sammen med selskapet Cassi- nation og ØNH avdelingen ved OUS har vi testet en robot som driller plass til et cochleaimplantat gjennom os mastoideus. Roboten kan etter hvert finne veien selv ved hjelp av preopera- tive bilder og intraoperativ CT. Multidisiplinære team (MDT) møter for å legge et behandlingsopplegg for den enkelte pasient har eksistert i hele min karriere, men møtene eser ut. Vi får stadig mer informasjon om hver enkelt pasient som har betydning for valg av behandling. Gensekvensering gir store mengder data om hver pasient. Dersom all den detaljerte informasjonen skal bli med i vurderingen av pasienten, må sorteringen og vektingen av infor- masjonen automatiseres. I 2017 startet vi derfor det såkalte BIGMED prosjektet som skulle identifisere og fjerne flaske- halser for å innføre presisjonsmedisin i klinikken. Prosjektet avdekket både juridiske og teknologiske hindre som må fjernes før denne typen funksjona- litet kan bli en realitet i sykehusene. Men om noen år vil antagelig fullgen- omsekvensering være en standard­ prøve som tas av alle pasienter ved første kontakt med helsevesenet. Også når det gjelder overvåkning av pasienter vil kunstig intelligens spille en rolle. I operasjons- og inten- sivavdelingene vil computeren konti- nuerlig følge utviklingen av pasientens vitale data, den vil kunne varsle og foreslå behandling hvis noe inntreffer. Ved intervensjonssenteret har vi i noen år hatt tilgjengelig et komplett oppsett for utvikling av kunstig intelligens algoritmer som basert på overvåk- ningsdata kan utføre trendanalyser og varsle hvis et er en uønsket utvikling. Etter hvert vil denne funksjonen også flyttes hjem til pasienten. Det er ikke utenkelig at i løpet av det neste tiåret vil poliklinisk oppfølging kunne erstattes av sensorer kombinert med en chattefunksjon. Brukt riktig, kan kunstig intelligens bidra til en tryggere og mer pasient- vennlig helsetjeneste. • Hjertekirurgi i hybridrom. (Foto: Karl Øyri) TEMA - DEN DIGITALE FREMTID