Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 50 TEMA - DEN DIGITALE FREMTID D e mange medisinsk-tekniske forskningsmiljøene som ble skapt har gitt universitetssykehuset en ledende posisjon blant annet innen medisinsk ultralyd, onkologi, bilde­ støttet kirurgi, in-vitro fertilisering, foster- og nyfødtmedisin. Denne ut­ viklingen har skapt betydelige verdier for sykehus, klinikere og pasienter, men gjenspeiler også en global trend. Hvis vi ser verden under ett skaper de store fremskrittene i biomedisinsk forskning og teknologiutvikling en jevn strøm av nye diagnostiske og terapeutiske metoder, noe som igjen betyr at praksis alltid må være i endring. Tilgangen på et stadig bredere repertoar av kunnskaper, metoder og avansert teknologi betyr også en økende grad av spesialisering, noe som igjen skaper et mer komplisert aktørbilde og behov for kompetanse på samarbeid i tverrfaglige team. Det å lære seg å bruke en ny teknologi og vedlikeholde ferdighetene kan kreve mye av en kliniker. Samtidig kan teknologien drastisk endre rollen som klinikeren innehar. Figur 1 illustrerer utviklingen av sentrale teknologier i fagområdet hjertemedisin. Fakultet for medisin og helseviten- skap ser nå at det nå er behov for en utdanning som gir en generell kompe- tanse i anvendt helseteknologi. Ordet teknologi betyr læren om utvikling av tekniske innretninger. 1 Tekniske inn­ retninger kan igjen defineres som produkter eller maskiner som frem­ stilles for å utføre en oppgave. NTNU sitt PhD program i medisinsk teknologi definerer medisinsk teknologi som «teknologiske metoder, materialer og utstyr for bruk i medisinsk fore­ bygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering». 2 I planleggingen av den nye utdanningen har vi brukt begrepet helseteknologi om tekno­ logiske metoder, materialer og utstyr som brukes i planlegging, organisering, realisering, dokumentasjon, evaluer­ ing, ledelse og videreutvikling av kunnskapsbasert helsehjelp. Helse- hjelp omfatter også befolkningsrettede tiltak, annen forebygging og egenom- sorg. Etter denne definisjonen er medisinsk teknologi å regne som en type helseteknologi. Helseteknologi inkluderer også teknologiske løsninger for å organisere og koordinere helse- hjelp. Hva vil NTNU med en ny master i anvendt helseteknologi? NTNU i Trondheim er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Da det medisinske fakultet ble etablert på 70-tallet var nærheten til de tunge teknologiske fagmiljøene et av de viktigste argumentene for opprettelsen. Av Arild Faxvaag, Overlege ved Revmatologisk avdeling, St.Olavs hospital Professor i Helseinformatikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU ›› Hva vil NTNU med en ny master i anvendt helseteknologi? Av Arild Faxvaag, tittel + arbeidssted. NTNU i Trondheim er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Da det medisinske fakultet ble etablert på 70-tallet var nærheten til de tunge teknologiske fagmiljøene et av de viktigste argumentene for opprettelsen. De mange medisinsk-tekniske forskningsmiljøene som ble skapt har gitt univ rsit tssykehuset en ledende posisjon bla t annet innen medisin k ultralyd, onkologi, bildestøttet kirurgi, in-vitro fertilisering f ster- nyfø tmedisin. Denne utviklingen har skapt betydelige verdier for sykehus, klinikere og pas enter, men gje speiler også en global trend. Hvis vi ser verd n under ett skaper de store fremskrittene i biomedisinsk forskning og teknologiutvikling n jevn strøm av nye diagnostiske og terapeutiske metoder, noe som igjen betyr at praksis alltid må være i endring. Tilgangen på et stadig bredere repertoar av kunnskaper, metoder og avansert teknologi betyr også en økende grad av spesialisering, noe som igjen skaper et mer komplisert aktørbilde og behov for kompetanse på samarbeid i tverrfaglige team. Det å lære seg å bruke en ny teknologi og vedlikeholde ferdighetene kan kreve mye av en kliniker. Samtidig kan teknologien drastisk endre rollen som klinikeren innehar. Figur 1 illustrerer utviklingen av sentrale teknologier i fagområdet hjertemedisin. Figur 1 Tidslinje for utvikling av sentrale teknologier innen fagområdet hjertemedisin (Arild Faxvaag og Stein Samstad, upublisert) Figur 1 Tidslinje for utvikling av sentrale teknologier innen fagområdet hjertemedisin (Arild Faxvaag og Stein Samstad, upublisert) Foto: Kim Sørenssen/NTNU