Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 53 I mars 2020 ble fysisk oppmøte ved sykehusene noe man ønsket å unngå om mulig, for å redusere smittefaren. I løpet av kort tid tok helsetjenesten i bruk telefon- og videokonsultasjon. Opptil 50 prosent av konsultasjonene ble gjort digitale i stedet for fysiske for enkelte pasientgrupper ved noen av sykehusene i Helse Sør-Øst. Dette viser at mulighetene for og viljen til å ta i bruk nye digitale tjenester absolutt er til stede, både hos pasientene og klinikerne. Ny innsikt raskere enn før Hvert eneste sekund registreres store mengder informasjon om pasienters sykdomsforløp. Sykehusene vil i sann- tid kunne følge med på aktiviteten i de ulike avdelingene, identifisere flaske- halser og redusere unødige variasjoner i helsehjelpen, i jakten på de gode pasientforløpene. Den enorme mengden med informa- sjon vil kunne gi oss ny innsikt når den blir gjenstand for forskning og gjen- nom bruk av kunstig intelligens. Det er nettopp data som er «drivstoffet» for algoritmene bak kunstig intelligens og som gir det store potensialet ved kunstig intelligens. Flere forsknings- prosjekter i regionen har vist hvordan kunstig intelligens kan bidra til å gi klinikerne bedre innsikt og beslut- ningsstøtte og dermed bidra til bedre og mer effektiv pasientbehandling. Et eksempel på dette er samarbeids- prosjektet mellom Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus der kunstig intelligens er benyttet for å identifisere språklige uttrykk relatert til for eks­ empel allergier i journaldokumenter. Journaldokumenter består hovedsakelig av fritekst og en pasient kan ha flere hundre dokumenter i sin journal. Spe- sielt i en akuttsituasjon har det stor verdi at legen kan bli varslet av data- maskinen om at denne pasienten sannsynligvis har en viss type allergi (Artificial intelligence can help doctors - Center for Artificial Intelligence Research (uia.no) ). Et annet eksempel er satsingen DoMore, som pågår ved Radium­ hospitalet, Oslo universitetssykehus. Her brukes kunstig intelligens til å analysere store mengder pasientdata, inkludert digitale vevssnitt av det kreftrammede organet. Resultatet er bedre prediksjon av kreftforløpet og dermed mer presis behandling av pasienten (domore.no ). Det digitale trusselbildet er krevende Ved digitalisering vil noen risikoom­ råder reduseres eller forsvinne, mens andre kommer til. Et godt og systema- tisk arbeid med informasjonssikkerhet må til for å stå imot trusselen som organiserte kriminelle utgjør mot data­ systemene. Informasjonssikkerheten skal sørge for at informasjonen er til- gjengelig for de som skal ha tilgang (tilgjengelighet), at den ikke blir endret utilsiktet eller av uvedkommende (integritet) og at den ikke blir kjent for uvedkommende (konfidensialitet). Gjennom digitalisering av informa­ sjonen og det faktum at helsesektoren er tilkoblet internett, er informasjons- sikkerhet blitt enda viktigere. Informasjonssikkerheten ivaretas gjennom adferden til hver enkelt av oss, av definerte rutiner og av tekno­ logien. Økt digitalisering må derfor gå hånd i hånd med økt fokus på infor- masjonssikkerhet. Viktigheten av informasjonssikker- hetsarbeidet i et nasjonalt perspektiv ble tydeliggjort av at Sønstebyprisen for 2021 nylig ble tildelt virksomheter som forsvarer Norge mot cyberangrep. Nye systemer kan oppleves som mer tungvint En annen utfordring er at innføring av nye digitale løsninger og økt grad av strukturert informasjon, kan oppleves som mer tungvint enn det var tidligere. I vår region gjelder dette for eksempel den elektronisk kurveløsningen. Av denne grunn er det særdeles viktig med sterk deltakelse av klinikere når nye løsninger skal innføres eller eksister­ ende løsninger skal videreutvikles. Vi trenger leger som engasjerer seg i dette. Digitale løsninger skal bidra til mer tid til pasientrettet arbeid og sikrere og bedre dokumentasjon, men ikke mer plunder og heft. Dette vil stille krav til løsningene som innføres og til bred deltagelse fra klinikere, men også til økt digital kompetanse hos alle ansatte i helsesektoren. Ny teknologi gir store mulighet for forbedringer Teknologi er blitt en integrert del av helsetjenestene og kan bidra til en enklere og mer effektiv hverdag for leger og annet helsepersonell, og derigjennom også bedre pasientsikker- het, økt kapasitet ved sykehus og bedre pasientopplevelser. Erfaringer både fra innovasjonsprosjekter i regionen og fra pandemien har vist at dette er mulig. Et tett og godt samarbeid mellom teknologer og klinikere blir helt sentralt for å lykkes med den videre digitaliseringen. Helsesektoren går en fantastisk spennende tid i møte – vi gleder oss til fortsatt godt samarbeid om å utvikle og forbedre helsetjenesten. • RHF-SPALTEN «Teknologi er blitt en integrert del av helsetjenestene og kan bidra til en enklere og mer effektiv hverdag for leger og annet helsepersonell, og derigjennom også bedre pasientsikkerhet, øk kapa itet ved sykehus g bedre pasientopplevelser»