Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 57 TEMA - FREMTIDENS LEDELSESFILOSOFI spørsmål kan ledere vinne tillit ved å vise integritet, formidle «oppover» hvordan mål og virkemidler kan komme i konflikt, og å være åpen om rammebetingelser og de hensyn som er veiet mot hverandre. Hvis vi ser historisk på legers rolle, og særlig overlegers rolle, var det nok mer frihet for den enkelte enn i dag. For 60 år siden var den medisinske logikken enerådende og det var liten grad av ytre styring og kontroll med tjenestene. I dag er det mange som skal ha sitt. Helseforetakenes medar- beidere rapporterer internt, og ledel- sen rapporterer til eget styre og til det regionale helseforetaket. De regionale helseforetakene svarer til eier, Helse- og omsorgsdepartementet, som i neste runde svarer for ressursbruken og kvaliteten i tjenestene til Stortinget. Helsedirektoratet forvalter nasjonale kvalitetsindikatorer og Helfo gransker bruken av takster og DRG-koder. Helse- tilsynet undersøker alvorlige hendelser og gjennomfører planlagte tilsyn. I 2018 fikk vi en statlig undersøkelses- kommisjon for helse- og omsorgstjen­ esten som gransker alvorlige hendelser og forhold. Riksrevisjonen har i økende grad interessert seg for helsetjeneste. Helse er et yndet tema i media. Helse- tjenesten er blitt en stor budsjettpost som påkaller politisk interesse. Rommet for å være fri og frank har krympet (3) , og samtidig kan vi utgjøre en mye større forskjell for så mange flere i dag enn for 60 år siden. Helsetjenesten er et komplekst system med eventyrlige muligheter, og som i økende grad påkaller interesse fra eksterne aktører. Den demokratiske logikk, med økende brukermedvirkning og involvering i utviklingen av tjenest­ ene, gjør seg stadig mer gjeldende. Vi lever i en tid med økende «guvernering» og økende vilje og evne til styring (4) . Helsetjenesten kan ikke uten videre ta tilliten for gitt, men må vise at man er den verdig. Vi må ikke glemme at tillit er «gudestoffet». Tillit avler vilje til ansvar, vekst, engasjement og motiva- sjon. En god helsetjeneste er en helse- tjeneste som preges av en tillitsbasert ledelse hvor både kompetanse og ledelse respekteres og verdsettes. En god helsetjeneste er ikke over- eller under- styrt, men passelig styrt – og den gir klinikerne handlingsrom til å finne og utvikle de gode løsningene. • ›› «Safety, Quality and Informatics leadership» ved Harvard Våren 2019 satt jeg som litt frustrert foretakstillitsvalgt og tenkte at det måtte finnes andre måter å digitalisere forbedringsarbeid i klinisk praksis i kombinasjon med lederutdanning. Etter undersøkelser av tilgjengelige nasjonale og internasjonale kurs meldte jeg meg opp på kurset «Safety, Quality and Informatics leadership» ved Harvard. Kurset har en global profil, med kombinerte fysiske work-shops og digitale fore- lesninger og gruppearbeid. Dette var et spennende år, med mye arbeid ved siden av vanlig jobb. Kursets globale profil innebar gruppearbeid med deltagere fra alle verdensdeler, og ga mye kunnskap også om kulturelle ut- fordringer helse og ledelse. Covid-19 påvirket dessverre kurset, og flere av de fysiske work-shop’ene ble digitale. Det svekket en del av den internasjo- nale nettverksbyggingen, men selve læringsutbyttet var allikevel godt. Etter endt kurs satt jeg igjen med spennende kunnskap om digital kva- litetsledelse som nå er i daglig bruk. Av Susanne S. Hernes (mottaker av Ofs lederstipend), Phd., Fagdirektør Sørlandet Sykehus HF, Spesialist i geriatri og indremedisin Førsteamanuensis, K2, Universitetet i Bergen Litteratur 1. Fugelli P. Tillit. Tidsskr Nor Lægeforen 2001;121: 3621-4. 2. Skirbekk H. The patient's trust. Theoretical analyses of trust and a qualitative study in general practice consulta- tions. Doktoravhandling. Oslo, Universitetet i Oslo, 2008. 3. Frich J. Rommet krymper – hvorfor? Overlegen 2016; nr. 1: 28-30 4. Martinussen PE, Frich JC, Vrangbæk K et al. Organisa- toriske forhold og løsninger i spesialisthelsetjenesten – hva mener sykehuslegene? Michael 2017; 14: Suppl 19, 95–105.