Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 60 I hvert fall – det vi så i Italia, måtte vi forhindre ble til virkelighet her i landet. En meget stram nedstengning av hele samfunnet ble resultatet 12. mars. Det er litt absurd å tenke på at det utløste en vill hamstring i butikkene og at de som dro på hytta for å søke ly der – ble truet både med Sivilforsvar og bøter på 20 000 kr. Etterhvert lærte vi å leve med situasjonen, butikkhyllene var igjen normalt fulle, hjemmekontor ble vanlig – og nordmenn plassert hjemme med begrenset bevegelses­ frihet, begynte å pusse opp; hyllene på Maxbo var tomme... Langsomt lærte vi å holde avstand, nye hilseformer ble vanlige – og en klem rykket tilbake i intimadferds-­ repertoaret. Folkemengder ble truende, folk skifter til det andre fortauet når de møter noen på søndagstur mens de smiler unnskyldende. Vi gikk over en slags normalisering mot sommeren – man kunne dra til Danmark og noen andre steder, men svært mange gjen- oppdaget Norge som et feriemål. Bobil- salget satt rekorder og fortsatt er det et knapphetsgode i forkant av sommeren 21. Aldri har så mange «gått i fjellet». Nå er vi inne i ny nedstengning, det åpnes og lukkes i hele landet alt etter R-tall og om det er Britisk eller Sør­ afrikansk mutant som dukker opp – disse har skapt nye nesten uhåndterlige bølger i England og i andre europeiske land. Vi er derfor på nytt denne våren i gang med å konfrontere/frykte en 3. bølge og overveier på nytt innstram- ninger – som kanskje ligner de vi hadde for akkurat ett år siden. Det er ikke lett å si at vi ser enden på det eller lyset i tunellen! Dette året har hatt helt uoversiktlige kostnader på menneskelige og sam- funnsmessige plan – heldigvis har vi økonomi og sosiale innretninger som gjør oss nesten ekkelt bedre i stand til å møte disse utfordringene enn land som det også er naturlig å sammenligne seg med, USA for eksempel – som fullstendig mistet kontrollen av grunner det ikke er nødvendig å terpe på. Våre myndigheter stengte ned fordi vi sto overfor noe som åpenbart kunne være av en annen dimensjon enn de epidemiene vi tidligere har stått over for. Vår kapasitet til å møte en slik sykdom var også utvilsomt svak og jeg har tillagt dem det som en del av be- slutningsgrunnlaget og motivasjonen for en så kontant håndtering. Ellers fantes det ikke tester (naturligvis) eller tilstrekkelig lager av smittevernutstyr – det er mer bemerkelsesverdig. Med 6 intensivsenger/100 000 innbyggere var det åpenbart at vi lå langt nede på en europeisk skala – Tyskland har 29,2 senger i samme målestokk. Sverige og Danmark har også bygget ned sin kapa- sitet og er like «moderne» som oss, dvs < 10 senger. Vel – det er gode grunner til å se lysere på 2021 og mulighetene for en mer normal høst: Befolkningen har lært svært mye om hygiene, avstand er blitt noe vi er bevisst på og i flere byer er munnbind (noe vi tidligere bare så på en merkelig måte var vanlig for japanske turister) blitt et helt vanlig syn. Det var vanskelig å få aksept i starten, men i butikker er det de uten munnbind som skiller seg ut nå (der nedstengning har vært strengest). Denne endrede smitte- tankegangen – som man for ett år siden kunne lure på hvordan man skulle få alle oss til å forstå – sitter overraskende bra nå. Det eksisterer en slags dugnads- ånd på dette feltet. Ellers er det mest avgjørende for en normalisering – vaksinen! Den ER et Et år med Covid-19 For ett år siden ble vi uforberedt invadert av det nye Coronaviruset – det skulle utvikle seg til en pandemi og sette flere lands helsevesen på en meget alvorlig prøve. Vi så det utvikle seg i øst, men vi er vant til at det ikke helt når våre land og vi slipper med skrekken. Så ikke denne gang. Det ble vanlig med svært alvorlige rapporter fra Italia med daglige dødstall vi er helt uvant med, når det er 100 år siden Spanskesyken og de store Pestene herjet i middelalderen. Av Arild Egge, redaktør ››