Overlegen nr. 1 - 2021

OVERLEGEN 1-2021 63 G jennom hele perioden har leger hatt et per- sonlig juridisk ansvar for pasientbehandlingen, til tross for at systembeslut­ ninger har fått økt betyd- ning. Det personlige an­ svaret virker begrensede på arbeidsgivers styringsrett og forplikter ledelsen til å tilrettelegge slik at yrkesut­ øvelsen blir forsvarlig. Leger skal ha lojalitet hos pasien- tene. Pasientene har fått økte rettigheter til informa- sjon. Leger skal varsle der- som det ikke er mulig å ivareta pasientens behov på en forsvarlig måte. Det er mer aktuelt enn noensinne å diskutere hvordan leger skal settes i stand til å ta ansvaret for pasientbehandlingen, blant annet når det er knappe helseressurser og når pasi- entens behov forutsetter koordinering mellom flere nivåer eller -enheter. 1 Legers ytringsfrihet har betydning for den offentlige debatten og følger av Grunn- loven § 100. 2 Arbeidsgivere kan ikke begrense denne friheten gjennom instrukser. Stortinget må forholde seg til Grunnlovens rettigheter når det vedtas nye lover og forskrifter. Taushetsplikten om pasientinformasjon setter imidlertid begrens- ninger for ytringsfriheten. Ledelsen kan velge hvem som skal opptre og uttale seg på vegne av virksom­ heten. Men ledelsen kan ikke møte alminnelige ytringer fra ansatte med trusler eller sanksjoner. Ytringsfrihet betyr at den ansatte har en rett til å ytre seg på arbeidsplassen og til å delta i den alminnelige samfunnsdebatten om ulike politiske spørsmål. Det kan skje ved avisinnlegg, ved deltakelse i panel eller ved deltakelse i debatt­ programmer i radio og TV. Ytringsfrihetens begrun- nelse dreier seg ikke bare om hensynet til den enkeltes rettigheter. Ytringsfriheten er grunnleggende for å dekke samfunnets behov for kunn- skap og debatt. Leger har en viktig rolle i å bidra til begge deler. I Grunnloven § 100 står det: «Det påligger statens myndigheter å legge forhold- ene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» Denne tilretteleggings- plikten har betydning ved ny lovgivning og ved hvordan staten organiserer tjenester. Den må ses i sammenheng med plikter for de regionale helseforetak, kommuner og ledelse til å tilrettelegge slik at leger kan overholde sine plikter, blant annet til disku- sjon om utviklingen av helse- tjenesten, pasientbehandling og helseforskning, om kjerne- områder for helsetjenesten. Forutsetning om at åpenhet om utfordringer i den offentlige helsetjeneste I henhold til ytringsfriheten skilles det ikke mellom ytringer av politisk og faglig karakter. Ytringsfriheten vil beskytte ansattes frihet til å delta i politisk virksomhet og til å fremsette politiske ytringer. Og det samme gjelder ytringer i faglige spørsmål og deltakelse i faglige debatter. Hensynet til demokratiet og sannhets- søking begrunner at ansatte har en vid adgang til å ytre seg, også om forhold som berører arbeidsgiver, selv om ytringene kan skade arbeidsgivers interesser. Lojalitetsplikten setter noen begrensninger for ytringers karakter, blant annet ved at det stilles krav om et visst saklighetsnivå for uttalelsen dersom ytringen innebærer kritikk av helsevirksomheten. I offentlig finansierte helse- tjenester skal det mye til før ytringsfriheten kan begren- ses, selv om den innebærer kritikk av virksomheten. Leger som formidlere og ytringsfrihetens kår Gratulerer Overlegeforeningen med årets jubileum! Legerollen og lederrollen i helsetjenesten har endret seg i løpet av de siste 100 år, noe som blant annet skyldes samfunnsutviklingen, den medisinske og teknologiske utviklingen og hvordan helsetjenesten er endret. I denne artikkelen skal jeg se nærmere på legers ytringsfrihet, begrunnelsen for denne og dagens kår når det gjelder ytringer. Av Anne Kjersti Befring, dr. juris, førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Foto: UiO ›› «Hensynet til demokratiet og sannhets søking begrunner at ansatte har en vid adgang til å ytre seg, også om forhold som berører arbeidsgiver og selv om ytringene kan skade arbeidsgivers interesser»